Artikkelside

Bokmålsordboka

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en -itt	-itten	-itter	-ittene

av latin -ita, -ites; av gresk -ites, ‘som hører til, vedkommer’

suffiks brukt til å betegne opprinnelse (på et sted, i et land), forhold (til en bevegelse og lignende);
i ord som israelitt, jesuitt og moskovitt
suffiks brukt til å danne betegnelser på mineraler og fossiler;
i ord som bauksitt, dolomitt og trilobitt
suffiks brukt i betegnelser på visse insekter;
i ord som termitt (1
suffiks brukt i betegnelser på visse salter og estere;
i ord som nitritt og sulfitt
suffiks brukt i betegnelser på eksplosiver;
i ord som dynamitt
suffiks brukt i betegnelser på visse andre stoffer;
i ord som bakelitt og ebonitt
suffiks brukt i betegnelser på blomster;
i ord som margeritt