Artikkelside

Bokmålsordboka

-itt 2

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en -itt-itten-itter-ittene

Opphav

av nylatin og gresk -itis; jamfør -itt (1

Betydning og bruk

suffiks brukt i betegnelser for betennelsessykdom;
i ord som bronkitt og meningitt