Bokmålsordboka
bronkitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bronkitt | bronkitten | bronkitter | bronkittene |
Opphav
fra nylatinBetydning og bruk
akutt eller kronisk betennelse i bronkiene
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bronkitt | bronkitten | bronkitter | bronkittene |