Nynorskordboka
meningitt
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein meningitt | meningitten | meningittar | meningittane |
Opphav
av nylatin meninges; av gresk meninx ‘hinne’Tyding og bruk
betennelse i hjerne- og ryggmergshinner;