Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
271 treff
Bokmålsordboka
131
oppslagsord
øl
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ylr
;
beslektet
med
ulme
Betydning og bruk
mild varme
varmedis
,
ølrøyk
Artikkelside
øl
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
flaske, glass, seidel
eller lignende
med
øl
(
3
III)
Eksempel
ta seg en øl for tørsten
;
bestille tre øl
Artikkelside
øl
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ǫl
Betydning og bruk
alkoholholdig drikk laget av vann, malt, humle og gjær
Eksempel
drikke øl
;
brygge øl
;
de hadde med seg ølet og vinen
brukt som etterledd i sammensetninger: gjestebud, sammenkomst
i ord som
gravøl
slåttøl
Artikkelside
rostekar
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
roste
(
1
I)
Betydning og bruk
kar
(
2
II)
som en hadde
malt
og kokende einerlåg i ved brygging av øl
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
bedre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Betydning og bruk
av høy kvalitet
;
bra, fin, utmerket
;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
en
god
kniv
;
et godt fotografi
;
gode veier
;
se en
god
film
;
få
godt
vær
;
gjøre en god handel
;
ha
god
helse
;
et
godt
spørsmål
;
ha
gode
intensjoner
;
det var gode tider
;
få gode nyheter
;
et godt tegn
;
i
gode
, gamle dager
brukt som
adverb
;
godt
gjort!
gjøre så
godt
en kan
;
komme
godt
overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
en
god
lærer
;
en god snekker
;
være
god
i tysk og matematikk
;
hun var god på ski
;
han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Eksempel
hun er fortsatt ikke god i magen
;
bli god i ryggen igjen
som gir velvære
;
som en nyter
;
velsmakende, velluktende
;
behagelig
Eksempel
spise
god
mat
;
drikke godt øl
;
sitte i en god sofa
brukt som
adverb
:
maten smaker godt
;
sitter du
godt
?
ha det godt
;
leve
godt
stor, romslig
;
rikelig
;
drøy
(4)
Eksempel
ha
god
plass
;
ha god råd
;
ha god tid
;
holde god fart
;
ha
god
hjelp av noen
;
hytta ligger en god mil fra veien
brukt som
adverb
: i høy grad
Eksempel
da han hørte det, ble han
godt
forbannet
enkel,
lett
(2)
,
grei
(1)
Eksempel
det er ikke så
godt
å vite
;
han er ikke så
god
å tukte
fullverdig
,
fullgod
;
berettiget
Eksempel
ha
godt
håp om noe
;
ha gode grunner for noe
;
være i sin
gode
rett
gjev
,
respektabel
Eksempel
være av
god
familie
;
gode
borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper
;
som vil eller gjør det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
et
godt
menneske
;
være
god
mot noen
;
være snill og
god
;
hun har mange
gode
sider
;
gode
gjerninger
;
ha et
godt
hjerte
brukt som
adverb
:
tro for
godt
om noen
brukt
som substantiv
:
gjøre det gode
;
vite forskjellen på
godt
og ondt
brukt i utrop
Eksempel
gode
Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
3
III
, 7)
;
gjerne
(3)
Eksempel
det vet du
godt
;
det kan godt hende
;
du kan
godt
være med
;
det går
godt
an
brukt i hilsen eller ønske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgen
og
god natt
Eksempel
godt
nyttår!
god
jul!
Faste uttrykk
det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon
eller lignende
;
gjerne
(2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt
;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt
;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående
;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode
;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe
;
ha noe å si
hva sier han til
godt
?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat
eller lignende
vær så
god
å gå til bords
;
jeg har en gave til deg. Vær så god
brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
vi måtte vær så
god
gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
sterkøl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
øl med alkoholprosent på over 4,7
Artikkelside
undergjæret
,
undergjæra
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er brygget med bruk av
undergjær
Eksempel
undergjæret øl
;
pils er undergjæret
Artikkelside
apa
,
APA
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
,
forkorting
for
American Pale Ale
Betydning og bruk
øl
(
3
III
, 1)
av typen
ale
(
1
I)
med utpreget smak av
humle
(
2
II
, 2)
Artikkelside
sekspakning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
sixpack
Betydning og bruk
pakning med seks flasker
eller
bokser
Eksempel
en
sekspakning
med øl
Artikkelside
seidel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
latin
situla
‘vannspann, krukke’
Betydning og bruk
stort ølkrus med hank
Eksempel
fire store seidler med øl
Artikkelside
Nynorskordboka
140
oppslagsord
øl
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ylr
Tyding og bruk
mild varme
varmedis
,
ølrøyk
Artikkelside
øl
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
øl
(
3
III)
Tyding og bruk
flaske, glas, seidel eller liknande med
øl
(
3
III)
Døme
ta seg ein øl
;
det er godt med ein øl i varmen
;
to øl, takk!
Artikkelside
øl
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǫl
Tyding og bruk
alkoholhaldig drikk laga av vatn, malt, humle og gjær
Døme
drikke øl
;
bryggje øl
;
ho sette ølet i kjøleskapet
brukt som etterledd i samansetningar: gjestebod, samankomst
i ord som
gravøl
slåttøl
Artikkelside
ølje
,
øle
ølja, øla
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
ylja
Tyding og bruk
varme
(
2
II
, 1)
Døme
sola øljar
stråle ut
eller
gje frå seg varme
Døme
omnen øljar godt
Faste uttrykk
ølje opp
verme opp (hus, rom) med fyring
Artikkelside
øle
1
I
øla
verb
Vis bøying
Opphav
av
od
(
2
II)
Tyding og bruk
hisse (opp), eggje
Døme
ein kan øle han opp til kva det er
smeikje, rose, smiske for
;
kjæle (med)
Døme
øle med krøtera
Artikkelside
øle
3
III
øla
verb
Vis bøying
Opphav
av
øl
(
3
III)
Tyding og bruk
drikke øl
Døme
dei sat og øla
Artikkelside
rostekar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kar
(
2
II
, 1)
som ein hadde
malt
og kokande einerlog i når ein brygde øl
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
halfr
Tyding og bruk
som utgjer den eine av to (meir
eller
mindre like store) delar
Døme
dei delte og fekk eit halvt eple kvar
;
ein halv liter
;
to og ein halv
brukt som
substantiv
ikkje det halve
;
det halve hadde vore meir enn nok
;
ein halv må vere lov
om mengde, fart
eller
anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Døme
ei halv flaske
;
ta ein halv øl
;
båten gjekk med halv fart
om klokkeslett: 30 minutt før heil time
Døme
klokka er halv ni, altså 08.30
eller
20.30
som utgjer opp til halvdelen av noko
;
delvis
(2)
, nesten
Døme
oppleve det som ein halv fridag
;
ein halv siger
brukt som
adverb
: delvis, nesten, i ein viss mon
Døme
han sa det halvt i spøk
;
dei sat halvt smilande
;
ho stirra halvt forbi han
om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar
og liknande
: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
Døme
ein halv lovnad
;
eit halvt svar
;
ta halve standpunkt
Faste uttrykk
ei halv ei
ei halvflaske brennevin
ha ei halv ei på innerlomma
ein halv gong
femti prosent (meir)
;
ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik
eller liknande
utgiftene vart ein halv gong større
;
dreie mutteren ein halv gong til
;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
flagge på halv stong
la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
med eit halvt auge
med ein gong, med å sjå berre lausleg
at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
på halv tolv
ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside
sterkøl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øl med alkoholprosent på over 4,7
Artikkelside
kasse
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
;
av
latin
capsa
,
samanheng
med
capere
‘ta, romme’
Tyding og bruk
(oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast
eller liknande
av varierande storleik
;
stor
øskje
Døme
ei kasse øl
;
dei pakka bøkene i kasser
som etterledd i ord som
fuglekasse
sandkasse
vedkasse
noko som minner om forma av ei kasse
Døme
bilen er ei gammal kasse
;
bydelen er berre store kasser av betong
noko som omgjev eller beskytter noko
som etterledd i ord som
brystkasse
motorkasse
urkasse
rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
Døme
sitje i kassa
forråd av pengar
;
kassaapparat
, pengeskrin
Døme
ho tel opp kassa
;
dei stal av kassa
middel eller fond for medlemene i ein institusjon
eller
til samfunnsføremål
som etterledd i ord som
streikekasse
trygdekasse
Faste uttrykk
ebbe i kassa
lite pengar
;
pengemangel
det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
per/pr. kasse
som har pengar
som føler seg i form
;
som er i orden
ho kjenner seg ikkje per kasse i dag
;
uttalen er ikkje heil per kasse
;
ho er alltid per kasse når det gjeld mote
spytte i kassa
gje økonomisk støtte
;
spytte i børsa
fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet
Artikkelside
1
2
3
…
14
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
14
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100