Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
627 treff

Bokmålsordboka 307 oppslagsord

økonomisk

adjektiv

Opphav

jamfør økonomi

Betydning og bruk

  1. som har med penger å gjøre;
    Eksempel
    • kommunens økonomiske stilling
  2. som angår økonomi som fag eller vitenskap
    Eksempel
    • et økonomisk studium;
    • økonomiske fag
  3. forsiktig i forbruk;
    sparsommelig
    Eksempel
    • være økonomisk anlagt
  4. rimelig eller billig i bruk
    Eksempel
    • en økonomisk oppvarmingsmåte
Artikkelside

vurdere

verb

Opphav

omdanning av eldre dansk vurde ‘vurdere, bedømme’

Betydning og bruk

  1. fastsette en viss (økonomisk) verdi
    Eksempel
    • verdien på bygget ble vurdert til 17 millioner
  2. gjøre et (omtrentlig) overslag over størrelsen, omfanget eller kvaliteten av noe
    Eksempel
    • vurdere avstanden ned til sjøen
  3. tillegge noe eller noen en bestemt verdi;
    verdsette
    Eksempel
    • vurdere en innsats høyt;
    • bli vurdert i forhold til de andre
  4. gjøre seg opp en mening om et forhold, en tilstand, en hendelse, en utvikling eller lignende;
    bedømme
    Eksempel
    • vurdere en sak på fritt grunnlag;
    • vurdere behovet i framtiden
  5. tenke på (å gjøre noe);
    veie for og imot
    Eksempel
    • nye tiltak må vurderes;
    • vi vurderer å selge huset

Faste uttrykk

  • vurdere sin stilling
    tenke alvorlig på å om en skal trekke seg fra sin stilling eller sitt verv
Artikkelside

verd 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av verdt

Betydning og bruk

  1. økonomisk verdi (1)
    Eksempel
    • en eiendom uten verd
  2. egenskap ved noe
    Eksempel
    • opplysninger av stort verd

Faste uttrykk

  • la stå ved sitt verd
    la det gjelde for det det er, uten å gå nærmere inn på det
    • andres arbeid får stå ved sitt verd når en ikke kan vurdere det
Artikkelside

uorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilstand der noe ikke er på riktig plass, ikke fungerer som det skal eller er preget av kaos;
manglende orden;
rot, virvar
Eksempel
  • ha uorden på kjøkkenet;
  • økonomisk uorden;
  • feiringen endte i bråk og uorden

Faste uttrykk

  • i uorden
    • preget av rot eller kaos
      • rommet var dårlig rengjort og i uorden;
      • tøyet lå i vill uorden i kofferten
    • ikke i god stand;
      ødelagt
      • mobiltelefonen er i uorden
Artikkelside

tæring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tære

Betydning og bruk

  1. det å bruke opp
    Eksempel
    • tæring på sparepengene
  2. det å etse opp
    Eksempel
    • være utsatt for rust og tæring
  3. eldre betegnelse på tuberkulose

Faste uttrykk

  • sette tæring etter næring
    avpasse forbruket etter økonomisk evne;
    innrette forbruket sitt etter det en tjener
Artikkelside

trang 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrǫngr

Betydning og bruk

  1. som har (for) liten plass;
    Eksempel
    • en trang dal;
    • trange bukser;
    • det er trangt om plassen
    • brukt som adverb:
      • bo trangt;
      • sitte trangt
  2. innskrenket, småskåren
    Eksempel
    • en trang horisont;
    • småbyens trange forhold
  3. økonomisk vanskelig;
    Eksempel
    • trange kår;
    • ha det trangt økonomisk
    • brukt som adverb:
      • de sitter trangt i det

Faste uttrykk

  • trang fødsel
    vanskelig begynnelse
    • foretaket hadde en trang fødsel
Artikkelside

total

adjektiv

Opphav

av latin totus ‘hel’

Betydning og bruk

Eksempel
  • total solformørkelse;
  • total fiasko

Faste uttrykk

  • total impuls
    i raketteknikk: skyvekraften til en rakettmotor multiplisert med den totale operasjonstiden
  • total krig
    krig der all økonomisk og samfunnsmessig virksomhet er underordnet krigføringen
  • totalt sett
    sett under ett
Artikkelside

svare 2

verb

Opphav

norrønt svara

Betydning og bruk

  1. uttale seg muntlig eller skriftlig eller med kroppsspråk på tiltale eller spørsmål;
    Eksempel
    • svare når en blir spurt;
    • elevene svarte villig på alt;
    • svare på en henvendelse;
    • hva skal en svare til slikt?
    • svare med et skuldertrekk
  2. ta til gjenmæle
    Eksempel
    • du skal ikke svare voksne folk;
    • svarer du også?
  3. gi gjenlyd
    Eksempel
    • bergveggen svarte når en ropte
  4. Eksempel
    • motoren svarer lett på gassing
  5. gå til mottrekk
    Eksempel
    • lønningene ble satt ned, og arbeiderne svarte med streik;
    • han maktet ikke å svare på konkurrentens spurt
  6. stå til regnskap
    Eksempel
    • dette må du selv svare for
  7. Eksempel
    • svare skatt
  8. falle sammen (med);
    stemme (med)
    Eksempel
    • de to begrepene svarer nøyaktig til hverandre;
    • resultatet svarte ikke til forventningene

Faste uttrykk

  • svare seg
    lønne seg
    • det hele svarer seg økonomisk
Artikkelside

støtte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av støtte (2

Betydning og bruk

  1. stolpe, bjelke som støtter, avstiver noe
    Eksempel
    • veggene måtte stives av med lange støtter;
    • skråstøtte
  2. Eksempel
    • reise en støtte til minne om noe(n);
    • minnestøtte, gravstøtte;
    • stiv som en støtte – helt ubevegelig
  3. noe til å støtte seg på
    Eksempel
    • sette opp et rekkverk til støtte
    • person, institusjon som støtter opp under, hjelper noe
      • samfunnets støtter – H. Ibsen
    • hjelp, bistand
      • være en hjelp og støtte for sine gamle foreldre;
      • være en moralsk støtte;
      • finne, få støtte for sitt syn;
      • forslaget fikk støtte fra flere;
      • få økonomisk støtte
Artikkelside

straffe 2

verb

Betydning og bruk

  1. la lide straff
    Eksempel
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige;
    • det straffer seg å si noe slikt;
    • tiltalte er ikke tidligere straffet – dømt for lovbrudd
  2. i idrett: overgå, forbedre
    Eksempel
    • NN straffet den tidligere rekorden med ²⁄₁₀ sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe NN i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

  • straffe en på pungen
    la noen lide økonomisk
Artikkelside

Nynorskordboka 320 oppslagsord

økonomisk

adjektiv

Opphav

jamfør økonomi

Tyding og bruk

  1. som har med pengar å gjere;
    Døme
    • den økonomiske stillinga for kommunen var dårleg
  2. som gjeld økonomi som fag eller vitskap
    Døme
    • eit økonomisk studium;
    • økonomiske fag
  3. forsiktig i forbruk;
    sparsam
    Døme
    • ein må vere økonomisk skal pengane strekke til
  4. rimeleg eller billig i bruk
    Døme
    • ein økonomisk oppvarmingsmåte
Artikkelside

spinne

spinna

verb

Opphav

norrønt spinna

Tyding og bruk

  1. lage tråd ved å tvinne saman fibrar (av ull, bomull, lin eller liknande)
    Døme
    • spinne garn på handtein
  2. om kongro og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
    Døme
    • kongroer hadde spunne tette nett i trea
  3. i overført tyding: dikte opp, finne på;
    jamfør oppspinn
    Døme
    • spinne i hop ei forteljing
  4. i overført tyding: føre vidare;
    utvikle
    Døme
    • spinne vidare på ein idé
  5. gå rundt (utan å få feste);
    kome i spinn
    Døme
    • bilhjula spinn i søla;
    • flyet spann fleire gonger før det gjekk i sjøen
  6. dure veikt;
    Døme
    • motoren spann jamt og fint

Faste uttrykk

  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
  • spinne silke på noko
    få (økonomisk) føremon av noko
    • spinne silke på eit populistisk standpunkt
Artikkelside

leggje vekt på

Tyding og bruk

la (noko) telje sterkt;
gje stor viktigheit;
Sjå: leggje, vekt
Døme
  • ho legg vekt på erfaring;
  • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
  • partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside

økonomi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, frå gresk ‘hushald’; av øko- (1 og -nomi

Tyding og bruk

  1. økonomisk tilstand i stat, kommune, bedrift eller hushaldning;
    finansiell stilling
    Døme
    • ha god økonomi;
    • økonomien i kommunen var særs dårleg
  2. vitskap som handlar om studiet av finansielle eller økonomiske forhold i forretningslivet, i det offentlege livet eller liknande;
  3. økonomisk system eller måte som produksjon og omsetnad går føre seg på

Faste uttrykk

  • lineær økonomi
    økonomisk system som inneber at produkt blir brukt ei kort tid og så kasta
  • sirkulær økonomi
    økonomisk system som inneber at materiale og produkt blir gjenbrukt
Artikkelside

vurdere

vurdera

verb

Opphav

omlaging av eldre dansk vurde ‘vurdere, døme om’

Tyding og bruk

  1. fastsetje ein viss (økonomisk) verdi
    Døme
    • vurdere verdien på ein bustad
  2. gjere eit (omtrentleg) overslag over storleiken, omfanget eller kvaliteten av noko
    Døme
    • vurdere avstanden til nærmeste hytte
  3. tilleggje noko eller nokon ein viss verdi;
    verdsetje
    Døme
    • han vurderte andre høgt;
    • bli vurdert i høve til dei andre
  4. gjere seg opp ei meining om eit forhold, ein tilstand, ei hending, ei utvikling eller liknande;
    døme om
    Døme
    • vurdere ei sak på fritt grunnlag;
    • vurdere behovet i framtida
  5. tenkje på (å gjere noko);
    vege for og imot
    Døme
    • nye sysselsetjingstiltak må vurderast;
    • eg har vurdert å selje bilen

Faste uttrykk

  • vurdere stillinga si
    tenkje alvorleg på å trekkje seg frå stillinga si eller vervet sitt
Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt vekt, frå lågtysk; av vege (2

Tyding og bruk

  1. i fysikk: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med;
    Døme
    • selje fisk, høy etter vekt;
    • mjølsekken held ikkje vekta – er for lett;
    • handelsmannen gav god vekt – litt rikeleg;
    • gå opp, ned i vekt
    • i overført tyding:
      • stupe under vekta av ansvaret
  2. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  3. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
    • idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
      • lyfte vekter
  4. reiskap (apparat, instrument) til å vege (2 med
    Døme
    • leggje, vege noko på vekta
  5. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  6. i idrett: vektklasse i boksing

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljar – tjukke, seige;
    • tung staving, taktdel – med sterkt trykk;
    • tung svevn, rus – sterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystet – kjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stil – omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikk – sein og vanskeleg;
    • tung kost, mat – tungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskelegå forstå
    • sterkt narkotikum
Artikkelside

trong 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrǫngr; samanheng med trenge (1

Tyding og bruk

  1. som har (for) liten plass;
    Døme
    • ein trong dal;
    • tronge klede;
    • bu i eit trongt husvære;
    • det er trongt om plassen
    • brukt som adverb:
      • bu trongt;
      • sitje trongt
  2. (sterkt) avgrensa;
    lite romsleg;
    snever
    Døme
    • setje tronge grenser for noko;
    • ein trong definisjon;
    • i trongare meining;
    • ha ein trong økonomi;
    • det vart for tronge forhold for han
  3. økonomisk vanskeleg;
    Døme
    • tronge kår;
    • ha det trongt
    • brukt som adverb:
      • dei sit trongt i det

Faste uttrykk

  • trong fødsel
    problem med å kome i gang
    • tiltaket har hatt ein trong fødsel
Artikkelside

total 3

adjektiv

Opphav

av latin totus ‘heil’

Tyding og bruk

Døme
  • total fiasko;
  • total solformørking – motsett partiell

Faste uttrykk

  • total impuls
    i raketteknikk: skyvekrafta til ein rakettmotor multiplisert med operasjonstida
  • total krig
    krig der all økonomisk og samfunnsmessig verksemd er underordna krigføringa
  • totalt sett
    sett under eitt
Artikkelside

tiggarsti, tiggarstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i uttrykk:

Faste uttrykk

  • kome/måtte/vere på tiggarstien
    ta til å tigge;
    bli ruinert
    • han kom på tiggarstien etter at han mista jobben;
    • selskapet måtte på tiggarstien for å klare seg økonomisk;
    • dei var på tiggarstien heile livet
Artikkelside
Side 1 av 32