Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
107 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) eller føre fra et sted til et annet, slite (4), rykke (3)
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • dra fisk;
    • dra opp fisk;
    • dra nota;
    • dra gardinene til side
  2. hale, slepe (noe tungt);
    Eksempel
    • dra på en tung koffert
  3. ta fram våpen (av hylster og true med det)
    Eksempel
    • dra sverdet
  4. Eksempel
    • dra opp retningslinjer
  5. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet
  6. i overført betydning: virke tillokkende
    Eksempel
    • byen drar
  7. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  8. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra
  9. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar saga
  10. samle, vinne
    Eksempel
    • dra lærdom av noe;
    • dra nytte av noe
  11. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg;
    • dra kjensel på noen
  12. suge, trekke til seg
    Eksempel
    • dra pusten
  13. Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • dra på tur;
    • dra til fjells;
    • dra til sjøs;
    • dra til byen;
    • dra i krigen;
    • dra deg unna!
  14. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    gjøre avstand større
    • laget dro fra konkurrentene
  • dra innpå
    minske et forsprang
    • dra innpå konkurrentene
  • dra lasset
    bære byrdene
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
  • dra på årene
  • dra seg
    dovne seg
  • dra til
    • stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    • slå til noen
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tjene på
    • vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på
Artikkelside

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. om trekkdyr: som ikke vil røre seg;
    som ikke vil gå av flekken
    Eksempel
    • den sta hesten nektet å dra lasset;
    • dette eselet er det staeste som fins
  2. om mennesker: som holder fast på sin mening eller handlemåte og ikke vil forandre den;
    Eksempel
    • han er sta og holder på sitt;
    • være sta på noe

Faste uttrykk

  • sta som et esel
    som holder svært fast på sin mening eller handlemåte
    • mor er sta som et esel
Artikkelside

dra veksel på

Betydning og bruk

ha fordel av;
tjene på;
Se: dra
Eksempel
  • vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på
Artikkelside

dra krok

Betydning og bruk

prøve krefter ved å dra i hverandre i en finger;
Se: krok
Artikkelside

stå på farten

Betydning og bruk

være i ferd med å dra;
Se: fart
Artikkelside

klar 2

adjektiv

Opphav

fra engelsk; jamfør klar (1

Betydning og bruk

  1. ferdig, i stand
    Eksempel
    • være klar til bruk;
    • de stod klar til å dra
  2. uten hinder
    Eksempel
    • ha klar bane;
    • klart farvann
  3. som er fri av noe;
    som ikke kommer borti noe
  4. utmattet, trøtt (1, 1)
    Eksempel
    • være klar

Faste uttrykk

  • gå klar av
    ikke komme borti
    • skuta gikk klar av land
  • holde seg klar av
    holde seg unna
    • holde seg klar av kysten
  • klappet og klar
    helt ferdig;
    helt i orden
    • alt er klappet og klart til festen
  • klar, ferdig, gå!
    i idrett: brukt som kommandoord ved start, særlig i løp
  • komme seg klar av
    slippe unna, gå fri
Artikkelside

tog

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk toch, genitiv toges ‘ferd’, egentlig ‘det å dra, trekke’, betydning 2 fra tysk Zug

Betydning og bruk

  1. følge av personer som går eller reiser i en bestemt hensikt
    Eksempel
    • studentene gikk i tog til Stortinget;
    • demonstrasjonstog, korstog, sørgetog, triumftog
  2. Eksempel
    • ta toget;
    • når går toget ditt?
    • toget til Trondheim blir satt opp i spor fire;
    • ekstratog, lokaltog, somletog
    • i overført betydning:
      • det går flere tog – det kommer flere sjanser;
      • toget har gått – det er for sent
Artikkelside

langdrag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å dra ut i tid;
Eksempel
  • det drar i langdrag med betalingen

Faste uttrykk

  • trekke i langdrag
    bli utsatt;
    ta lang tid
    • avgjørelsen trekker i langdrag
Artikkelside

lage

verb

Opphav

av lag

Betydning og bruk

  1. skape eller forme et (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Eksempel
    • lage en kake;
    • lage et bord av gamle materialer;
    • lage et kunstverk;
    • det er han som har laget musikken til filmen
  2. brukt som adjektiv: tilgjort, unaturlig
    Eksempel
    • problemstillingen virker så laget
  3. få en bestemt tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle i stand;
    Eksempel
    • lage en flekk på duken;
    • de laget bråk og uro i klasserommet;
    • hun laget det slik at alle ble tilfredse

Faste uttrykk

  • lage i stand
    gjøre forberedelser;
    stelle i stand
    • lage i stand til fest;
    • lage i stand et måltid
  • lage om
    få noe til å bli annerledes enn det har vært;
    gjøre om;
    jamfør omlaging
    • stua er laget om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mye av noe for senere bruk
    • de har laget opp middager for mange dager framover
  • lage seg
    • ordne seg;
      gå godt
      • det har laget seg for henne
    • være i ferd med å bli
      • det laget seg til å bli en folkefest
    • gjøre seg ferdig;
      forberede seg
      • de holdt på å lage seg til å reise
  • lage seg til
    ordne seg;
    bedre seg
    • alt lager seg til;
    • de var klare til å dra så snart været laget seg til
  • lage til
    stelle i stand;
    gjøre forberedelser
    • hygge seg med å lage til til jul
Artikkelside

krype

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Betydning og bruk

  1. om dyr: bevege seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Eksempel
    • ormen krøp tvers over veien
  2. om menneske: flytte seg på en måte som minner om å krype (1);
    bevege seg på alle fire;
    Eksempel
    • krype på hender og knær;
    • krype gjennom vinduet;
    • jeg krøp tidlig til køys i går
  3. bevege seg tungt og sent
    Eksempel
    • lastebilen krøp oppover stigningen;
    • temperaturen har krøpet oppover de siste dagene
  4. om plante: vokse langsetter bakken og samtidig slå rot
  5. trekke seg sammen;
    Eksempel
    • sokkene har krøpet i vask;
    • krype sammen av skrekk
  6. oppføre seg ydmykt;
    Eksempel
    • krype for sjefen
  7. ha en ekkel følelse;
    Eksempel
    • kjenne hvordan det kryper oppover ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
  • en må lære å krype før en kan gå
    en må lære det mest grunnleggende først
  • krype til korset
    • ydmyke seg ved å krype til krusifikset og gjøre bot;
      angre seg
    • søke hjelp som en før har avvist
Artikkelside

Nynorskordboka 72 oppslagsord

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

tendens

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk tendance; jamfør tendere

Tyding og bruk

  1. retning som noko eller nokon hallar eller strevar mot;
    tildriv
    Døme
    • han har ein tendens til å stamme;
    • bilen har ein tendens til å dra mot høgre;
    • ho syner opprørske tendensar
  2. tilløp til eller teikn på utvikling i ei viss retning
    Døme
    • arbeidsløysa har ein synkande tendens;
    • sjå tendensar på at utviklinga snur;
    • statistikken syner ingen klar tendens
  3. føremål som fargar eit kunstnarleg verk eller ei vitskapleg framstilling
    Døme
    • boka har ein moraliserande tendens;
    • avisa har ein konservativ tendens
Artikkelside

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opphavleg komparativ av ná-; jamfør nærmare (2 og nærmast

Tyding og bruk

  1. ikkje langt borte;
    tett attmed
    Døme
    • dei bur nær byen;
    • øya låg nær land;
    • enden er nær
  2. intimt, tett
    Døme
    • ho er nær knytt til faren;
    • dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla;
    • ho stod den avlidne nær
  3. Døme
    • ho tener nær ein million i året;
    • han hadde nær forsnakka seg

Faste uttrykk

  • fjern og nær
    overalt, fleire stader
    • det kom gjester frå fjern og nær;
    • dei sendte brev til fjern og nær
  • liggje nær
    vere naturleg (3) eller rimeleg;
    vere nærliggjande (2)
    • det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
  • nær på/ved
    nesten, bortimot;
    på nippen til
    • det hadde nær på gått gale;
    • tene nær på 90 kroner timen;
    • vere nær ved å falle
  • nær sagt
    nesten;
    så å seie
    • han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv;
    • dei kunne gjere nær sagt alt
  • på éin/eitt nær
    med eitt unntak
    • alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen;
    • på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • så nær som
    med unntak av;
    unnateke
    • dei var der alle så nær som den yngste sonen
  • ta seg nær av
    bli lei for;
    sørgje over
    • han tok seg veldig nær av kritikken
  • trø/kome/gå nokon for nær
    fornærme eller krenkje nokon
    • du bør ikkje trø han for nær;
    • talaren kom publikum for nær;
    • han gjekk leiaren for nær
Artikkelside

med ryggen mot veggen

Tyding og bruk

utan mogelegheit til å dra seg attende;
på siste skanse;
Sjå: rygg
Døme
  • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
  • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
  • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
Artikkelside

åtgaum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere merksam;
Døme
  • det som spring i auga, har lett for å dra åtgaum til seg

Faste uttrykk

  • vekkje åtgaum
    bli lagd merke til
Artikkelside

tog

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk toch, genitiv toges, ‘ferd’, eigenleg ‘det å dra, trekkje’; i tyding 2 frå tysk Zug

Tyding og bruk

  1. det å dra, reise i følgje (med eit visst føremål);
    rekkje av noko som dreg i ei viss retning; jamfør vogntog (2)
  2. følgje (av personar) som går i ei viss retning og med eit visst føremål
    Døme
    • gå, marsjere i tog
  3. jernbanevogner i rad (etter trekkvogn, lokomotiv)
    Døme
    • når går toget?
    • ta toget;
    • det går fleire tog – òg overf: det kjem fleire sjansar
  4. lastebil eller trekkvogn med ein eller fleire tilhengjarar; jamfør vogntog (1)
Artikkelside

snuse

snusa

verb

Opphav

kanskje frå lågtysk; truleg samanheng med snute (2

Tyding og bruk

  1. kjenne lukta av noko med å dra vêret gjennom nasen;
    nase (2, vêre
    Døme
    • bikkja snuste og slikka
    • spionere
      • gå og snuse;
      • snuse etter noko
    • lukte granskande
      • hunden snuste på meg
  2. bruke, ta snus (2)

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nasen i (sakene til anna folk)
  • snuse opp
    spore opp
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    • krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke, vane eller liknande som plager ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside

retrett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin retrahere ‘dra tilbake’

Tyding og bruk

det å dra seg attende;
Døme
  • gjere retrett;
  • vere på retrett;
  • det var full retrett

Faste uttrykk

  • slå retrett
    endre meining
Artikkelside

rekkje 3, rekke 4

rekkja, rekka

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

  1. strekkje kroppsdel ut (i full lengd);
    Døme
    • ho rekkjer fram handa;
    • rekkje tunge
  2. gje nokon noko med utstrekt arm
    Døme
    • rekk meg fatet!
    • han rekte flaska til mora
  3. følgje ei rekkje av noko
    Døme
    • rekkje vegen etter nokon;
    • rekkje tankane attende
  4. gå seint, rusle
    Døme
    • kyrne rekte heim

Faste uttrykk

  • rekkje opp
    løyse opp strikketøy eller liknande ved å dra ut tråden
    • ho har rekt opp det ho har strikka
Artikkelside
Side 1 av 8