Bokmålsordboka
sta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sta | sta | sta | sta |
| stae | stae | ||
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| staere | staest | staeste |
Opphav
norrønt staðr; beslektet med stå (3Betydning og bruk
- om trekkdyr: som ikke vil røre seg;som ikke vil gå av flekken
Eksempel
- den sta hesten nektet å dra lasset;
- dette eselet er det staeste som fins
- om mennesker: som holder fast på sin mening eller handlemåte og ikke vil forandre den;
Eksempel
- han er sta og holder på sitt;
- være sta på noe
Faste uttrykk
- sta som et eselsom holder svært fast på sin mening eller handlemåte
- mor er sta som et esel