Bokmålsordboka
smiske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smiske | smisker | smiska | har smiska | smisk! |
| smisket | har smisket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smiska + substantiv | smiska + substantiv | den/det smiska + substantiv | smiska + substantiv | smiskende |
| smisket + substantiv | smisket + substantiv | den/det smiskede + substantiv | smiskede + substantiv | |
| den/det smiskete + substantiv | smiskete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med smigreBetydning og bruk
- prøve å innsmigre seg, gjøre seg lekker
Eksempel
- smiske for alle en snakker med
- som adjektiv i presens partisipp:
Eksempel
- være blid og smiskende