Bokmålsordboka
smigre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smigre | smigrer | smigra | har smigra | smigr!smigre! |
| smigret | har smigret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smigra + substantiv | smigra + substantiv | den/det smigra + substantiv | smigra + substantiv | smigrende |
| smigret + substantiv | smigret + substantiv | den/det smigrede + substantiv | smigrede + substantiv | |
| den/det smigrete + substantiv | smigrete + substantiv | |||
Opphav
og nynorsk smeikje; beslektet med smiskeBetydning og bruk
- rose overdrevent (for å innynde seg)
Eksempel
- si noe bare for å smigre en
Eksempel
- føle seg smigret;
- smigre ens forfengelighet
- som adjektiv i presens partisipp:
Eksempel
- en lite smigrende uttalelse – lite ærefull