Bokmålsordboka
behage
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å behage | behager | behaga | har behaga | behag! |
| behaget | har behaget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| behaga + substantiv | behaga + substantiv | den/det behaga + substantiv | behaga + substantiv | behagende |
| behaget + substantiv | behaget + substantiv | den/det behagede + substantiv | behagede + substantiv | |
| den/det behagete + substantiv | behagete + substantiv | |||
Uttale
behaˊgeOpphav
av lavtysk behagen; jamfør norrønt haga ‘være passende’Betydning og bruk
- vekke velvilje eller velvære hos noen
Eksempel
- gjøre alt for å behage noen;
- gode filmer skal behage
Faste uttrykk
- hva behager?brukt for å uttrykke forbløffelse