Artikkelside

Bokmålsordboka

kravle

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å kravlekravlerkravlahar kravlakravl!kravle!
kravlethar kravlet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
kravla + substantivkravla + substantivden/det kravla + substantivkravla + substantivkravlende
kravlet + substantivkravlet + substantivden/det kravlede + substantivkravlede + substantiv
den/det kravlete + substantivkravlete + substantiv

Opphav

norrønt krafla

Betydning og bruk

  1. ta seg fram på hender og føtter;
    krabbe, krype;
    slepe seg fram
    Eksempel
    • ungen kravlet på gulvet;
    • kravle seg opp en skråning
  2. Eksempel
    • bedervet mat som det kravlet og krøp mark i