Bokmålsordboka
vrimle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vrimle | vrimler | vrimla | har vrimla | vriml!vrimle! |
| vrimlet | har vrimlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vrimla + substantiv | vrimla + substantiv | den/det vrimla + substantiv | vrimla + substantiv | vrimlende |
| vrimlet + substantiv | vrimlet + substantiv | den/det vrimlede + substantiv | vrimlede + substantiv | |
| den/det vrimlete + substantiv | vrimlete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
bevege seg, finnes i store mengder, kry, yre
Eksempel
- folk vrimlet inn og ut av butikkene;
- vrimle av trykkfeil;
- det vrimlet av maneter i vannet