Bokmålsordboka
krype
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krype | kryper | krøpkrøyp | har krøpet | kryp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| krøpen + substantivkrøpet + substantiv | krøpet + substantiv | den/det krøpne + substantiv | krøpne + substantiv | krypende |
Opphav
norrønt krjúpaBetydning og bruk
- om dyr: bevege seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
Eksempel
- ormen krøp tvers over veien
- om menneske: flytte seg på en måte som minner om å krype (1);bevege seg på alle fire;
Eksempel
- krype på hender og knær;
- krype gjennom vinduet;
- jeg krøp tidlig til køys i går
- bevege seg tungt og sent
Eksempel
- lastebilen krøp oppover stigningen;
- temperaturen har krøpet oppover de siste dagene
- om plante: vokse langsetter bakken og samtidig slå rot
- trekke seg sammen;
Eksempel
- sokkene har krøpet i vask;
- krype sammen av skrekk
- oppføre seg ydmykt;
Eksempel
- krype for sjefen
- ha en ekkel følelse;
Eksempel
- kjenne hvordan det kryper oppover ryggen
Faste uttrykk
- alt som kan krype og gåalle folk
- alt som kunne krype og gå, var møtt fram
- det er like godt å hoppe i det som å krype i detdet er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
- en må lære å krype før en kan gåen må lære det mest grunnleggende først
- krype til korset
- ydmyke seg ved å krype til krusifikset og gjøre bot;
angre seg - søke hjelp som en før har avvist