Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
154 treff
Bokmålsordboka
42
oppslagsord
Nynorskordboka
112
oppslagsord
springar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som driv med, er god til å
springe
(1)
;
løpar
offisersbrikke i sjakk
;
hest
(3)
liten tannkval av slekta
Delphinus
eller
Lagenorhynchus
(musikk til ein) norsk folkedans i tredelt takt
Døme
spele, danse springar
Artikkelside
spring
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
springe
Tyding og bruk
i
samansetningar
:
sprang
(
1
I)
Døme
framspring
;
krumspring
;
utspring
sving i skipsdekket mot baugen og akterenden
strikk i sidene på sko utan reimar
svikt
(1)
Artikkelside
sprette
2
II
spretta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spretta
;
samanheng
med
spenne
(
3
III)
Tyding og bruk
fare(12),
hoppe
(
2
II)
;
rykkje til, skvette
Døme
fisken sprett
;
loket spratt av spannet
;
sprette fram frå gøymsla
;
sprette opp av stolen
fyke
knappane spratt or jakka
;
gneistane spratt utover golvet
i
presens partisipp
:
sprettande kaldt
–
svært kaldt
opne seg, spire, springe ut
Døme
lauvet, blomstrane sprett (ut)
i
presens partisipp
:
spirande og sprettande liv
renne
(
4
IV)
Døme
sola sprett
Artikkelside
sprang
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
springe
Tyding og bruk
rørsle når ein spring
;
løp
,
renn
Døme
kome i fullt sprang
;
leggje, setje på sprang
;
ta ein på spranget
–
nå att med å springe
byks
,
hopp
(
1
I)
Faste uttrykk
stå på sprang(et)
vere klar til
Artikkelside
spissrot
substantiv
ubøyeleg
Opphav
frå
lågtysk
;
tysk
av
Spiess
‘spiss reiskap’ og
Rute
‘kjepp’
Tyding og bruk
før: militær straff som gjekk ut på at den skuldige måtte gå mellom to rekkjer av soldatar som kvar gav han eit stikk
eller
slag over ryggen
Døme
gå, springe spissrot
–
òg: måtte passere, bli kritisk granska av forvitne, spottelystne menneske
Artikkelside
spinke
spinka
verb
Vis bøying
Opphav
av
spink
Tyding og bruk
knipe
(
2
II)
,
spare
Døme
spinke og spare
springe kring med nakne føter
Artikkelside
småspringe
småspringa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
springe smått
Artikkelside
sluttetappe
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
siste etappe
Døme
springe sluttetappen i stafetten
Artikkelside
sko
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skór
,
eigenleg
‘noko som dekkjer’
Tyding og bruk
låg fotklednad av lêr, skinn, plast
eller liknande
Døme
joggesko
;
sommarsko
;
tøysko
;
tresko
;
gummisko
;
beksaumsko
;
eit par sko
;
gå skoa av seg
–
dumme seg ut, misfare seg stygt
hestesko
reiskaps-
eller
maskindel som liknar ein
sko
(
1
I
, 1)
, og som skal stø opp om noko, bremse
eller
hindre slit
Døme
bremsesko
;
slepesko
Faste uttrykk
kjenne kvar skoen klemmer, trykkjer
vite kvar vanskane ligg
springe skoa av seg
forhaste, skunde seg
Artikkelside
skjekte
2
II
skjekta
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
lågtysk
schechten
‘setje av stad (som ei pil)’ med
innverknad
frå
II skjekle
Tyding og bruk
springe, renne ustøtt av garde
renne etter jentene
;
gå arm i arm
Døme
vere ute og skjekte
Artikkelside
Forrige side
Side 9 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100