Nynorskordboka
skjekte 2
skjekta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjektaå skjekte | skjektar | skjekta | har skjekta | skjekt!skjekta!skjekte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skjekta + substantiv | skjekta + substantiv | den/det skjekta + substantiv | skjekta + substantiv | skjektande |
Opphav
kanskje lågtysk schechten ‘setje av stad (som ei pil)’ med innverknad frå II skjekleTyding og bruk
- springe, renne ustøtt av garde
- renne etter jentene;gå arm i arm
Døme
- vere ute og skjekte