Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 178 oppslagsord

introdusere

verb

Opphav

av latin introducere ‘føre inn’, av intro- og ducere ‘føre’; jamfør intro-

Betydning og bruk

skaffe innpass;
gjøre kjent
Eksempel
- den nye modellen er ikke introdusert på verdensmarkedet ennå
presentere (2)
Eksempel
- jeg ble introdusert for noen av hans forretningsforbindelser;
- programlederen introduserte de medvirkende

Artikkelside

interessesfære

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

område der en stat har eller gjerne vil skaffe seg innflytelse

Eksempel

landet ligger innenfor stormaktens interessesfære

Artikkelside

imperialisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør imperial (

Betydning og bruk

politikk som går ut på at en stat prøver å utvide det politiske, økonomiske eller militære herredømmet sitt til andre landområder, for eksempel ved å skaffe seg kolonier og utnytte deres ressurser;

aggressiv maktpolitikk

Artikkelside

informasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør informere

Betydning og bruk

det å informere;

opplysning, underretning

Eksempel

skaffe seg informasjon om noe;
gi informasjon om rettigheter

Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

gripe, holde
Eksempel
- ta boka;
- ta fatt i, på noe – se fatt (2;
- ta av en vare til noen en kjenner – holde unna, reservere;
- ta av, på seg trøya – kle av, på seg;
- ta til våpen
- i overført betydning:
  ta ordet;
  ta opp til drøfting;
  ta i ed;
  ta til nåde – se nåde (1, 4);
  ta til orde, gjenmæle – se ord;
  ta seg sammen – se sammen
- i faste uttrykk
  ta feil, ta sjanser;
  ta tak i noen
slakte, drepe
Eksempel
- ta grisen i morgen;
- ta en angiver – likvidere;
- ta livet av noen;
- ta knekken på noen;
- ta noen av dage – se dag (1)
røre, komme i berøring med
Eksempel
- ta i, på noe;
- ta seg på låret, for pannen;
- ta forsiktig på noen – behandle;
- ikke ta i et ratt i ferien – komme nær;
- flyet tar bakken, vannet;
- de tar land lenger mot nord
- om virkningen:
  høvelen tar dårlig;
  de nye skoene tar over vristen;
  sola, vinden tar godt;
  oppstigningen tar på kreftene – røyner på;
  sykdommen hadde tatt på henne;
  det tar seg dårlig ut – gjør et dårlig inntrykk
greie (3, 2), klare (3
Eksempel
- de tok trappa i to sprang;
- sjekta tar sjøen best;
- et menneske som tar alt med en gang – mestrer, lærer
- i overført betydning:
  ta det med ro, med et smil;
  ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig;
  de tok henne for en annen
- i uttrykk som
  strengt tatt, i det hele tatt
- bruke
  ta noe som, til mønster;
  ta tiden til hjelp;
  jeg vil ikke ta det ordet i min munn;
  ta et bilde
- ta jernpiller, tran;
  ta seg en dram, matbit – fortære; nyte
- skaffe, tilegne seg
  ta hjem varer;
  sitatet er tatt fra Bjørnson – hentet;
  faen ta deg!
  ta noen med det gode
fange (3, pågripe
Eksempel
- tyvene ble tatt (til fange);
- ta noen på fersk gjerning – se fersk (1);
- ta laksen i garn;
- en målmann som tar alle baller;
- ta ballen (på hælen, i lufta)
vinne (3
Eksempel
- ta sølvmedalje i roing;
- ta knekten med esset;
- ta stikk;
- ta seg den frihet å gå ut en tur;
- de tok inn kr 5000 på loppemarkedet – tjente;
- ta høy rente, kr 25 for turen – kreve
- i overført betydning:
  turen tar en uke – varer;
  preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt – styrer
ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
Eksempel
- ta en by, festning;
- ta roret;
- ta over styre og stell;
- ta kommandoen, makten i landet;
- ta med vold;
- han tok henne – hadde samleie med
- stjele
  ta lommeboka fra en;
  ta andres ideer;
  nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen;
  ta luven fra konkurrentene;
  ta hevn;
  ta igjen en gave;
  hvor skal jeg ta penger fra?
  ta noe i arv, i besittelse;
  ta form, skade
- få (2
  ta varsel, mot til seg;
  ta lærdom av noe;
  ta det en kan få;
  ta imot juling – motta;
  ta post i barneskolen;
  ta kongsnavn;
  ta doktorgraden;
  ta følgene;
  ta noe på sin kappe;
  ta på seg ansvaret, skylden, en oppgave – påta seg, overta;
  ta plass – innta
velge
Eksempel
- hva for lue skulle han ta?
- ta parti for noen;
- ta noen til hustru, konge, soldat;
- ta en i tjeneste hos seg;
- han tok henne for pengenes skyld
- om ektefelle eller kjæreste:
  hver tar sin, så tar jeg min – fra barnelek;
  du tar vel en sjekk? – godtar som betalingsmiddel;
  ta som vitne – anta;
  ta til skogs, til venstre;
  ta veien over heia
sammen med et annet verb eller for eksempel et verbalsubstantiv: begynne
Eksempel
- ta til å regne;
- ta til med hogsten;
- ta fyr;
- jeg tar og går ut
gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
Eksempel
- ta til lua;
- ta seg en tur – røre på seg;
- ta telefonen – svare;
- ta temperaturen, mål – måle;
- ta inn kjolen i livet;
- ta toget – reise med;
- ta fram glassene
- fjerne (2
  ta blindtarmen;
  ta vekk noe;
  han ble tatt av saken – fikk ikke arbeide med den lenger;
  skogen tar av for vinden – skjermer for;
  vinden tar av – avtar, spakner;
  ta av 3 kg – bli slankere;
  flyet tar av – (etter engelsk) letter
- i overført betydning:
  det var i fjor at salget virkelig tok av – begynte å stige for alvor, nådde de store høyder;
  ta skipet inn fjorden – føre;
  ta los om bord
- i overført betydning:

Faste uttrykk

ta ad notam
merke seg, legge seg på minne
ta det tungt
la (noe) gå innpå seg
ta en et tak
refse (noen)
ta en for seg
formane (noen)
ta igjen
gjøre motstand
ta igjen
nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
ta igjen
gjøre motstand
ta imot
motta, fange opp
ta i
anstrenge seg, gjøre en innsats
ta lett på
ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
ta med fatning
reagerte ikke sterkt
ta med seg
føre (noe) med seg, ha når det gjelder, trengs
ta noe innover seg
ta på alvor;
ta noe tungt
ta på ordet
gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
ta på senga
komme overraskende på (noen)
ta rede på
finne ut (noe)
ta seg av noen
ha omsorg for
ta seg av noe
gjøre, utføre
ta seg til rette
få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
ta seg til
foreta seg
ta seg ut
(etter engelsk) drive seg til det ytterste
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
ta seg
bli drektig
ta til orientering
oppfatte, merke seg
ta til takke med
(måtte) være fornøyd med
ta til vettet
besinne seg

Artikkelside

grave til seg

Betydning og bruk

skaffe seg på en grådig måte;

Se: grave

Eksempel

grave til seg penger

Artikkelside

være til bør for

Betydning og bruk

skaffe en annen bry eller utgifter;

Se: bør

Artikkelside

sette bo

Betydning og bruk

skaffe seg et hjem;

bosette seg;

Se: bo

Eksempel

unge som ikke har råd til å sette bo sentralt i byen

Artikkelside

flere bein å stå på

Betydning og bruk

mer enn én måte å skaffe seg inntekter på;

Se: bein

Eksempel

sauebonden kjøpte seg sjark for å ha flere bein å stå på

Artikkelside

rå bot på

Betydning og bruk

rette på, skaffe til veie;

Se: rå

Artikkelside

Nynorskordboka 183 oppslagsord

busetje, busette

busetja, busetta

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av bu (

Tyding og bruk

ta, skaffe seg fast bustad (på ein plass)
Døme
- busetje seg i byen
sørgje for bustad til (heimlaus person)
Døme
- busetje flyktningar i kommunane

Artikkelside

kapital 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘hovudsum, hovuddel (av gjeld)', av latin capitalis ‘hovud-'; jamfør kapital (

Tyding og bruk

behaldning av økonomiske gode;
pengar, formue, eigedelar
Døme
- renteberande kapital;
- dei måtte på børsen for å sikre seg nok kapital
- - aksjekapital
  - driftskapital
  - realkapital
pengemakt, kapitalistklasse
Døme
- interessene til kapitalen
- - monopolkapital
  - storkapital
verdi (2), ressurs
Døme
- naturen er ein stor kapital for sivilisasjonen
- - humankapital

Faste uttrykk

ansvarleg kapital
kapital (1, 1) i bankar og andre finansinstitusjonar som kan nyttast til å dekkje tap, til dømes tap på utlån
arbeidande kapital
kapital (1, 1) som bidreg til verdiskaping
binde kapital
plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
daud kapital
kapital (1, 1) som ikkje gjev avkastning
fast kapital
kapital (1, 1) i form av eigedom, bygningar og anlegg som blir nytta over lengre tid
kulturell kapital
kunnskap om kulturelle uttrykksformer
lesing har vore vår kulturelle kapital
menneskeleg kapital
samla mengd menneskelege ressursar i form av ferdigheiter og kunnskapar i ein folkesetnad
ein treng auka investeringar i menneskeleg kapital
risikovillig kapital
kapital (1, 1) som blir investert med utsikt til god avkastning eller andre fordelar, men òg med ein viss risiko for tap
det vil vere mogleg å skaffe risikovillig kapital

Artikkelside

tryggje 2, trygge 3

tryggja, trygga

verb

Opphav

norrønt tryggja

Tyding og bruk

gjere trygg (2), frie for fare, sikre (1), verne
Døme
- tryggje vegen mot ras;
- tryggje seg mot innbrot;
- tryggje framtida si;
- tryggje freden;
- tryggje handelen
setje av, skaffe, sikre (2)
Døme
- tryggje eigedomen for etterkomarane;
- tryggje seg retten til noko

Faste uttrykk

trygge seg til
lite på, stø seg til, trøyste seg til (noko(n))

Artikkelside

gjere

gjera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

framkalle, få til;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
- gjere eit vers;
- stolar og bord er gjorde av tre;
- dei har gjort ein god jobb;
- det er godt gjort;
- øving gjer meister;
- gjere opp varme;
- gjere ein tabbe;
- gjere ein dårleg figur;
- gjere eit godt inntrykk;
- gjere det godt;
- gjere ende på noko;
- gjere seg opp ei meining om noko;
- desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
- ho ville gjere det sjølv
setje i verk;
utføre, utrette
Døme
- gjere noko for nokon;
- gjere nokon ei teneste;
- gjere godt arbeid;
- gjere ei reise;
- gjere eit forsøk;
- gjere leksene;
- gjere opp rekneskapen;
- gjere sitt beste;
- gjere seg umak med noko;
- gjere krav på noko;
- gjere bruk av noko;
- kva skal ein gjere med det?
- gjort er gjort;
- lettare sagt enn gjort
drive med;
sysle med
Døme
- ha mykje å gjere;
- ikkje ha noko anna å gjere;
- kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
- gjere det lettare for komande generasjonar;
- gjere nokon glad;
- dette gjer godt;
- gjere noko godt att;
- gjere seg interessant;
- gjere seg kjend med noko;
- gjere alvor av noko;
- kjærleik gjer blind;
- gjere reint;
- gjere det slutt;
- gjere nokon merksam på noko;
- gjere seg klar;
- gjere seg nytte av noko
bere seg åt;
te seg;
handle
Døme
- gjere nokon imot;
- gjere vel imot nokon;
- det gjer du rett i;
- gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
- dette gjer ingen ting frå eller til;
- det gjer sitt;
- kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
- gjere Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
- skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt: skite (2
Døme
- gjere på seg;
- gjere i buksa;
- gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
- sit du bra? Ja, det gjer eg;
- drikke gjer han støtt;
- snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

få med noko/nokon å gjere
- få skjenn eller straff av nokon
  kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
- få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
  eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
- øydeleggje
  den sterke vinden har gjort det av med låven
- drepe
  han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
- få ende på eit (økonomisk) tvistemål
  gjere opp med banken
- hemne seg på
  få tak i han, eg skal gjere opp med han!
- forsone seg med
  gjere opp med fortida
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere seg
gjere betre eller venare;
ta seg ut;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg;
det gjer seg med litt song;
blomane gjer seg der i kroken
gjere som om
te seg som;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
- skade, tyne
- lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
ha med noko/nokon å gjere
- vere i hopehav med;
  halde på med
  ha mykje med kvarandre å gjere
- kome ved;
  angå
  kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok;
det greier seg
det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere

Artikkelside

jakte

jakta

verb

Tyding og bruk

drive jakt (2, 1)
Døme
- jakte i fjellet;
- jakte på rev;
- jakte etter småvilt
prøve å fange eller få tak i
Døme
- styremaktene jaktar på skattesnytarar
streve for å skaffe seg;
trå (3
Døme
- jakte etter ære, gods og gull

Artikkelside

innlosjere seg

Tyding og bruk

skaffe seg losji;

Sjå: innlosjere

Døme

dei innlosjerte seg på eit gammalt pensjonat

Artikkelside

innpass

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk inpass ‘inngrep’

Tyding og bruk

det å sleppe inn;

tilgjenge, åtgang

Døme

skaffe seg innpass i storsamfunnet;
skikkar som i liten grad har fått innpass i Noreg

Artikkelside

innhente

innhenta

verb

Tyding og bruk

hente inn, få tak i, skaffe seg
Døme
- innhente opplysningar
ta att, nå att
Døme
- innhente det forsømde

Artikkelside

innlosjere

innlosjera

verb

Tyding og bruk

skaffe losji til

Døme

dei greidde å innlosjere dei fleste privat

Faste uttrykk

innlosjere seg
skaffe seg losji
dei innlosjerte seg på eit gammalt pensjonat

Artikkelside

hoste opp

Tyding og bruk

i overført tyding: skaffe til vegar;

få tak i;

Sjå: hoste

Døme

fotballklubben hosta opp fleire millionar;
ho klarte å hoste opp fleire gode forslag

Artikkelside

Side 8 av 19

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 178 oppslagsord

introdusere

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

interessesfære

Betydning og bruk

Eksempel

imperialisme

Opphav

Betydning og bruk

informasjon

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

ta

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

grave til seg

Betydning og bruk

Eksempel

være til bør for

Betydning og bruk

sette bo

Betydning og bruk

Eksempel

flere bein å stå på

Betydning og bruk

Eksempel

rå bot på

Betydning og bruk

Nynorskordboka 183 oppslagsord

busetje, busette

busetja, busetta

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

kapital 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

tryggje 2II, trygge 3III

tryggja, trygga

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

gjere

gjera

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

kapital 1

tryggje 2, trygge 3