Nynorskordboka
busetje, busette
busetja, busetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å busetjaå busetje | buset | busette | har busett | buset! |
| å busettaå busette | busett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| busett + substantiv | busett + substantiv | den/det busette + substantiv | busette + substantiv | busetjande |
| busettande | ||||
Opphav
av bu (2Tyding og bruk
- ta eller skaffe seg fast bustad (på ein plass)
Døme
- busetje seg i byen
- sørgje for bustad til (heimlaus person)
Døme
- busetje flyktningar i kommunane