Nynorskordboka
hoste 2
hosta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hostaå hoste | hostar | hosta | har hosta | host!hosta!hoste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hosta + substantiv | hosta + substantiv | den/det hosta + substantiv | hosta + substantiv | hostande |
Opphav
norrønt hóstaTyding og bruk
- presse luft kraftig og høglydt frå lungene for å fjerne slim, framandlekamar og liknande frå dei nedre luftvegane
Døme
- hoste og harke;
- hoste opp slim;
- eg hosta heile natta
- i overført tyding: gje støytvise og kraftige lydar, ofte som teikn på at noko ikkje fungerer
Døme
- motoren hostar og går ujamt
Faste uttrykk
- hoste oppi overført tyding: skaffe til vegar;
få tak i- fotballklubben hosta opp fleire millionar;
- ho klarte å hoste opp fleire gode forslag