Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
138 treff
Bokmålsordboka
74
oppslagsord
strøtanke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
løsreven, tilfeldig tanke om ett
eller
annet, flygeidé
Artikkelside
strøbemerkning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tilfeldig, løsrevet bemerkning
Artikkelside
strø
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
strá
‘bre utover strå’
Betydning og bruk
spre
,
drysse
Eksempel
strø
sukker på grøten
;
hyttene lå
strødd
oppover lia
–
tett og tilfeldig plassert
bestrø
Eksempel
gulvet var
strødd
med einer
;
fortauet var
strødd
Faste uttrykk
strø om seg med
være ødsel, rundhåndet med (penger)
Artikkelside
stokastisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘som er egnet til å treffe det riktige’
Betydning og bruk
tilfeldig, men statistisk beregnelig
Artikkelside
stikkprøve
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Betydning og bruk
tilfeldig valgt prøve (av et større kvantum
eller
antall)
Eksempel
ta et par
stikkprøver
Artikkelside
spuriøs
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
falsk
(
2
II)
,
uekte
;
tilfeldig
Artikkelside
sporadisk
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
også -aˋdisk
Opphav
fra
gresk
av
speirein
‘strø, så’
Betydning og bruk
spredt, tilfeldig, av og til
Eksempel
vi har bare truffet hverandre
sporadisk
;
en
sporadisk
sykdom
–
til forskjell fra
epidemisk
Artikkelside
snappe
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
,
lavtysk
;
beslektet
med
norrønt
snapa
‘snappe, snike etter mat’
Betydning og bruk
nappe, gripe raskt
Eksempel
bikkja
snappet
smulene i lufta
;
gutten
snappet
veska og løp
gispe
,
hive
Eksempel
snappe
etter luft
Faste uttrykk
snappe opp
høre tilfeldig
Artikkelside
slumpetreff
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tilfeldig, (heldig) treff
Artikkelside
slumpe
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
eller
lavtysk
Betydning og bruk
gjøre noe på slump
Eksempel
slumpe
i vei
inntreffe tilfeldig, hende
Eksempel
det kunne jo
slumpe
vi møttes
Faste uttrykk
slumpe til
hende tilfeldig
Artikkelside
Nynorskordboka
64
oppslagsord
slumpemøte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilfeldig møte
Artikkelside
slumpe
slumpa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
tysk
Tyding og bruk
gjere noko på slump
Døme
slumpe i veg
;
slumpe på vekta
hende
(
3
III)
;
kome, nå ved eit tilfelle
Døme
det kan vel slumpe at vi møtest
falle i vatnet med eit plask
Faste uttrykk
slumpe fram med
buse ut med (noko), tale tankelaust
slumpe til
hende, bere til tilfeldig
Artikkelside
slengmerknad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilfeldig merknad
Døme
kome med ein slengmerknad til framlegget
Artikkelside
slengar
,
slengjar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som finst aleine og tilfeldig
Døme
det var lite fisk, berre nokre
slengarar
;
vallista hadde mange
slengarar
–
mange som var overførte frå andre lister
person som går og sleng
;
dagdrivar
Artikkelside
sleive
sleiva
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
sleip
(
2
II)
Tyding og bruk
slengje med føtene
;
gå keiveleg og ustøtt
Døme
ho gjekk og sleiva i altfor store sko
;
sleive i veg
arbeide, tale uvørde
;
slarve
Døme
sleive i veg
Faste uttrykk
sleive borti
òg: tilfeldig kome borti (noko)
sleive og gå
òg: drive på utan (fast) styring
Artikkelside
slengeskot
,
slengeskott
,
slengjeskot
,
slengjeskott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skot som ein sender i veg tilfeldig og på måfå
Artikkelside
signifikant
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
klar, karakteristisk, ikkje tilfeldig
;
utsegnskraftig
Døme
ein signifikant skilnad
Artikkelside
råke
2
II
råka
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
raken
‘nå, ramme’
;
av
råk
(
3
III)
Tyding og bruk
kome borti, nå (noko ein siktar på,
eller
tilfeldig), treffe
skotet råka
møte
(
2
II)
råke kjenningar
;
ho vart råka av ein sjukdom
–
fekk, kom ut for
i
presens partisipp
:
råkande
–
sjå det
;
råke borti, oppi, ut for
–
kome borti, oppi, ut for
Faste uttrykk
råke på
støyte på; finne, kome over; kome på, hugse
råke til
slumpe til, hende
Artikkelside
overleiing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
feil i elektrisk leidningsnett
eller
apparat som kjem av defekt isolasjon
eller
tilfeldig samband mellom straumførande leiar og jord, kapsling
eller liknande
Artikkelside
fleng
substantiv
ubøyeleg
Opphav
jamfør
svensk
fläng
‘fart’
;
truleg av
flengje
(
2
II)
Tyding og bruk
i massevis
Døme
ha pengar i fleng
i tilfeldig rekkjefølgje
;
på slump
Døme
nemne namn i fleng
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100