Avansert søk

151 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

stellebord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bord til å stelle spedbarn på

stell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stelle, arbeide med å holde i orden, tilsyn
    Eksempel
    • bilen krever skikkelig stell;
    • husstell, matstell, fjøsstell
  2. Eksempel
    • stell på noe;
    • det er ikke stell på noen ting;
    • stellpå skjeve;
    • er du på stell?rusk, på styr
  3. sett av gjenstander som hører sammen
    Eksempel
    • dokkestell, kaffestell, spisestell, understell;
    • hele stellethele stasen

Faste uttrykk

  • smått stell
    dårlige greier

skalte

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som sjalte

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • skalte og valte
    styre, råde som en finner for godt

selvbetjeningshytte, sjølbetjeningshytte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ubetjent turisthytte med proviantlager der folk kan stelle seg selv

røkte

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • røkte hestene;
  • røkte gården sin;
  • røkte sine plikter

frisere

verb

Opphav

av fransk friser ‘krølle, kruse’

Betydning og bruk

  1. klippe, ordne og stelle hår, skjegg og lignende
    Eksempel
    • frisere håret;
    • sminke og frisere bruden
  2. klippe og forme vegetasjon
    Eksempel
    • frisere en busk
  3. i overført betydning: finpusse, forbedre, polere
    Eksempel
    • frisere et debattinnlegg
    • brukt som adjektiv
      • en frisert fjernsynsversjon;
      • bildet er altfor frisert

forpleining

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å passe på og stelle noen;
    Eksempel
    • ta en i forpleining;
    • få god forpleining;
    • ha en hest i forpleining
  2. mat og drikke, ofte til gjester eller arbeidsfolk;
    Eksempel
    • ha full forpleining om bord i skipet

fli

verb

Opphav

fra lavtysk ‘ordne lagvis’; beslektet med flik

Betydning og bruk

stelle, ordne, rengjøre, pusse
Eksempel
  • fli huset;
  • fli seg

fjelge

verb

Betydning og bruk

engdyrking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å stelle og utnytte en eng (1

Nynorskordboka 98 oppslagsord

åk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ok, samanheng med øyk

Tyding og bruk

  1. tverrtre til å leggje over akslene og bere med;
    òg: gaffelforma treramme i selety til trekkdyr, særleg oksar;
    ofte i overført tyding: tvang, trældom
    Døme
    • folket levde framleis under det framande åket
    • tungt, langdrygt arbeid;
      strev
      • det er eit åk med så mykje krøter å stelle
  2. underlag under trebru av neddrivne pålar samanbundne ovantil med bjelkar
  3. i fysikk: ferromagnetisk materiale som det ikkje er viklingar kring, men som bind saman kjernane i ein magnetisk krins eller polane i ein elektrisk maskin
  4. om forhold i Romarriket: galgeforma oppstilling av tre spyd som ein overvunnen fiende måtte gå under (som teikn på underkasting)

vøle 3

vøla

verb

Opphav

norrønt véla

Tyding og bruk

  1. setje i stand, bøte
    Døme
    • vøle eit gammalt hus;
    • vøle litt på vegen etter regnvêret
  2. stelle til, pynte
    Døme
    • vøle kring husa til 17. mai

varte

varta

verb

Opphav

frå tysk ‘passe, stelle’; samanheng med varde (3

Tyding og bruk

stå til teneste (for)
Døme
  • varte opp ved bordet;
  • krevje å bli oppvartakrevje mykje merksemd;
  • ungdomslaget varta opp med ein ny revy

vare 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vari; sjå vara-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha til vareha i bakhanda

Faste uttrykk

  • ta seg i vare
    akte seg
  • ta vare på
    passe på, stelle

vanvyrde, vanvørde

vanvyrda, vanvørda

verb

Tyding og bruk

  1. sjå ned på;
    ikkje bry seg om, stelle ille
  2. Døme
    • vanvyrde opphavet sitt

vanhevde

vanhevda

verb

Tyding og bruk

stelle dårleg med

utstilt

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av stelle (2; stille (5 og ut

Tyding og bruk

Døme
  • utstilte varer

tøle 2

tøla

verb

Opphav

av tøvle og tøve; med innverknad frå tøl og tøle (1 i tyding 3 med innverknad frå I tylle

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tøle med noko;
    • tøle seg
  2. ta seg tid, dryge, bie
    Døme
    • du må tøle litt enno
  3. så vidt nå (borti), røre lett borti, tylle, tæpe
    Døme
    • tøle borti, nedpå, i hop

Faste uttrykk

  • tøle til
    strekke til, vere (så vidt) nok

tusle 2

tusla

verb

Opphav

samanheng med tusse (3; eigenleg lydord

Tyding og bruk

  1. gå smått, tasse, subbe
    Døme
    • tusle av garde;
    • tusle seg inn att
  2. arbeide seint og puslete
    Døme
    • gå berre og tusle
  3. ikkje tenkje klart, røre, rote (seg) bort
    Døme
    • ho er gammal no, og tutlar mykje

tuske 2

tuska

verb

Opphav

samanheng med tusle (2 og tysje

Tyding og bruk

  1. lyde veikt av noko(n) som rører seg;
    Døme
    • det tuskar i halmen
  2. gå smått, rusle, tusle
  3. halde moro, leike seg, fjase;
    Døme
    • tuske med jentene
  4. Døme
    • tuske med litt ymist