Nynorskordboka
vøle 3
vøla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vølaå vøle | vøler | vølte | har vølt | vøl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vølt + substantiv | vølt + substantiv | den/det vølte + substantiv | vølte + substantiv | vølande |
Opphav
norrønt vélaTyding og bruk
- setje i stand, bøte
Døme
- vøle eit gammalt hus;
- vøle litt på vegen etter regnvêret
- stelle til, pynte
Døme
- vøle kring husa til 17. mai