Bokmålsordboka
sjalte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjalte | sjalter | sjalta | har sjalta | sjalt! |
| sjaltet | har sjaltet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjalta + substantiv | sjalta + substantiv | den/det sjalta + substantiv | sjalta + substantiv | sjaltende |
| sjaltet + substantiv | sjaltet + substantiv | den/det sjaltede + substantiv | sjaltede + substantiv | |
| den/det sjaltete + substantiv | sjaltete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk egentlig ‘stake (skip)'Betydning og bruk
Eksempel
- sjalte inn
Faste uttrykk
- sjalte overskifte over (til noe annet)
- sjalte utogså: vrake, skyve ut