Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
174 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

flis 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt flís

Betydning og bruk

  1. lite, avlangt, tynt og flatt stykke av noe, særlig av tre;
    Eksempel
    • være tynn som en flis;
    • få en flis i fingeren
  2. i overført betydning: tynn person

Faste uttrykk

  • snu på flisa
    prøve en ny framgangsmåte
Artikkelside

vri 2

verb

Opphav

norrønt (v)ríða

Betydning og bruk

  1. snu, dreie på noe så det skifter stilling, kommer av lage eller mister formen sin, vende
    Eksempel
    • vri om nøkkelen;
    • vri opp det våte tøyet;
    • vri hendene av, i fortvilelse;
    • vri seg av, i smerte;
    • ligge og vri seg uten å få sove;
    • vri det (til) slik at en annen får skylden;
    • vri seg for å tilstå – kvie seg;
    • vri seg unna alle tillitsverv;
    • vri og vrenge på alt som blir sagt;
    • de fikk ikke vridd et ord ut av henne – presset
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • krokete og vridde bjørker
  3. i kortspill: skifte farge (etter visse regler)
    Eksempel
    • vri med åtteren
Artikkelside

vrenge

verb

Opphav

norrønt rengja; av vrang

Betydning og bruk

  1. snu innsiden ut
    Eksempel
    • vrenge genseren;
    • vrenge lommene;
    • vinden vrengte paraplyen;
    • vrenge av seg de våte klærne – trekke av slik at innsiden kommer ut
  2. vri ut av naturlig stilling
    Eksempel
    • vrenge munnen til et spydig smil;
    • vri og vrenge på alt som blir sagt

Faste uttrykk

  • vrenge på ordene
    gjengi så ordene får en annen mening
Artikkelside

vrangside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • vrangsiden av et stoff, et teppe, en kjole;
  • vise vrangsiden av sin karakter – den utiltalende siden

Faste uttrykk

  • snu vrangsiden ut
    være vanskelig, vrang
Artikkelside

volutt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og, italiensk; fra latin volutus ‘sammenrullet’, av volvere ‘rulle, snu’

Betydning og bruk

i bygningskunst og treskurd: ornamentalt motiv formet som en spiralformet sammenrulling (for eksempel på jonisk søylehode)
Artikkelside

volum

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘bok som er viklet om en rull, skriftrull’, av volvere ‘rulle, snu’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • finne volumet ved å dividere vekten med tettheten
  2. Eksempel
    • produksjonsvolum
  3. Eksempel
    • en stemme med stort volum;
    • regulere volumet på høyttaleren
  4. sjelden: bind av større bokverk
Artikkelside

voltigere

verb

Uttale

våltisjeˊre

Opphav

gjennom fransk voltiger, fra italiensk; opphavlig av latin volvere ‘snu’

Betydning og bruk

gjøre voltige
Artikkelside

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk volta ‘vending, gang’; opphavlig av latin volvere ‘snu’

Betydning og bruk

  1. i fekting: rask vending for å unngå støt
  2. stup, sprang med forlengs eller baklengs helvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidevendt sprang over hest
  4. i ridning: det å styre hest i ring for eksempel med tømme, som en trener holder i sentrum;
    sirkelrund bane som en hest følger i rideøvelser

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjøre rundkast
Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • snu kappa etter vinden – se kappe (1, 1);
    • ha, få vind i seilene – ha, få framgang;
    • sterk, hard vind;
    • svak, mild, flau vind;
    • rask som en vind;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • legge båten opp mot vinden;
    • ha vinden i ryggen, i siden;
    • vinden blåser, står (på) fra nord;
    • kastevind, motvind;
    • sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
  2. Eksempel
    • ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • bli spredt for alle vinder
    i alle retninger
  • i vinden
    populær
  • se hvilken vei vinden blåser
    også: skjønne hvordan noe utvikler seg
  • slippe en vind
    fise, fjerte
Artikkelside

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. transitivt: snu (2, 1)
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende sokkene;
    • vende nesen hjemover, mot nord;
    • vende tommelen ned – se tommel;
    • vende seg til myndighetene – henvende seg til;
    • lykken vendte seg;
    • alt vendte seg til det beste;
    • hvor en snur og vender seg – overalt
    • ordtak:
      • gammel vane er vond å vende – legge av
  2. intransitivt: ta en annen retning, snu (2, 2)
    Eksempel
    • vende hjem(over), tilbake;
    • vende i tide
    • i seiling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alt;
      • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det
    • peke i en viss retning
      • rommet vender (ut) mot sjøen

Faste uttrykk

  • vende en ryggen
    holde seg borte fra en
Artikkelside

Nynorskordboka 100 oppslagsord

endesnu

verb

Tyding og bruk

snu noko så endane byter plass;
Døme
  • endesnu golvbordet
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • halve kongeriket;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
    • brukt som adverb
      • snu seg halvt på stolen
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • vere oppe halve natta;
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart en halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge eit stykke ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside

hjelp

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hjǫlp

Tyding og bruk

  1. det å hjelpe;
    noko som hjelper;
    Døme
    • rope på hjelp;
    • få hjelp;
    • søkje hjelp;
    • gje hjelp;
    • sende hjelp;
    • hente hjelp;
    • takk for hjelpa;
    • ta natta til hjelp;
    • det er inga hjelp i det
  2. Døme
    • ha lite hjelp på garden

Faste uttrykk

  • med hjelp av
    takka vere, på grunn av
  • ved eiga hjelp
    ved å bruke;
    med eiga kraft;
    på eiga hand
    • dersom eg dett, klarar eg ikkje ved eiga hjelp å reise meg opp att;
    • ho har lært å snu seg frå ryggen til magen ved eiga hjelp
  • ved hjelp av
    takka vere, på grunn av;
    ved å bruke;
    forkorta vha.
Artikkelside

halvveg

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • møtast på halvvegen
    finne eit kompromiss mellom ulike meiningar
    • eg hadde håpt vi kunne møtast på halvvegen
  • på halvvegen
    midt mellom utgangspunkta;
    midtveges
    • snu på halvvegen på grunn av uvêr
  • stoppe på halvvegen
    stoppe før eit mål er nådd
Artikkelside

hamle 2

hamla

verb

Opphav

norrønt hamla; av hamle (1

Tyding og bruk

  1. ro framover ved å sitje med andletet vendt mot framstamnen og føre armane frå seg når åreblada er i vatnet
  2. ro baklengs, drive båten attover utan å snu han;
Artikkelside

bråfort

adjektiv

Tyding og bruk

svært fort
Døme
  • eit bråfort blikk
  • brukt som adverb
    • snu bråfort
Artikkelside

grav 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grǫf; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

  1. stad der ein død person er gravlagd
    Døme
    • følgje nokon til grava;
    • senke kista i grava;
    • bli lagd i grava;
    • pynte grava;
    • faren ligg i grava;
    • finne graver frå vikingtida;
    • ho tok med seg løyndomen i grava
  3. utgrave hol til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • frå vogga til grava
    heile livet
  • få ei våt grav
    drukne
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • gå i grava
    døy
  • sende i grava
    valde at nokon døyr
  • snu seg i grava
    om avliden person: vere misnøgd og protestere
    • Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette
  • stille som i grava
    svært stille
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå på kanten av grava
    vere like ved å døy
  • taus som grava
    heilt taus
Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Tyding og bruk

  1. luft som er i meir eller mindre sterk rørsle
    Døme
    • vinden blæs kaldt frå nord;
    • vinden står (på) frå vest;
    • ha vinden i ryggen, i sida;
    • leggje båten opp i vinden;
    • gå ute i all slags vind og vêr;
    • snar som ein vind;
    • mild, veik, flau vind;
    • hard, sterk vind;
    • ha vind i segla – òg: ha framgang;
    • snu kappa etter vinden – sjå kappe (2
  2. Døme
    • ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • ein segls vind
    vind som fyller seglet, jamn vind
  • i vinden
    populær, omtykt
  • sjå kva veg vinden blæs
    òg: skjøne korleis noko utviklar seg
  • sleppe ein vind
    fise, fjerte
  • spreidd for alle vindar
    i alle retningar
Artikkelside

flippe

flippa

verb

Tyding og bruk

snu (noko) rundt eller ta (noko) fram med ei brå eller rask rørsle
Døme
  • flippe eit kyllingbryst i panna;
  • flippe opp den bærbare pc-en

Faste uttrykk

  • flippe ut
    • bli så sint at ein mistar sjølvkontrollen
    • ikkje ha hemningar;
      slå seg laus
Artikkelside

vendereis, vendereise

substantiv hokjønn

Opphav

av vende (3

Faste uttrykk

  • gjere vendereis
    snu attende utan å ha nådd fram
Artikkelside
Side 5 av 10