Nynorskordboka
endevende
endevenda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å endevendaå endevende | endevender | endevende | har endevendt | endevend! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| endevend + substantiv | endevendt + substantiv | den/det endevende + substantiv | endevende + substantiv | endevendande |
Tyding og bruk
snu og vende heilt om på
Døme
- endevende ein stokk;
- endevende heile huset;
- endevende gamle teoriar
- brukt som adjektiv
- klatre opp på den endevende botnen av jolla;
- butikken likna ei endevend slagmark