Bokmålsordboka
spon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en spon | sponen | sponer | sponene |
Opphav
norrønt spánn; beslektet med spadeBetydning og bruk
- flis av tre eller annet materiale
Eksempel
- lukten av spon og sagmugg
- som etterledd i ord som
- høvelspon
- metallspon
- trespon
- treskive til taktekking;