Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
369 treff
Bokmålsordboka
164
oppslagsord
koordinere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
middelalderlatin
,
av
latin
co-
og
ordinare
‘ordne’
;
jamfør
ko-
Betydning og bruk
få til å virke sammen
;
samordne
;
jamfør
koordinerende
Eksempel
koordinere
de forskjellige tiltakene
Artikkelside
koordinering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
koordinere
;
samordning
,
samspill
Eksempel
få til bedre koordinering av hjelpearbeidet
Artikkelside
målbinde
verb
Vis bøyning
Opphav
av
mål
(
2
II)
;
jamfør
mulebinde
Betydning og bruk
sette fast i ordskifte
;
gjøre opprådd for svar
;
få til å tie
Eksempel
prinsessen som ingen kunne
målbinde
Artikkelside
løse opp
Betydning og bruk
Se:
løse
få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
Eksempel
løse opp tablettene i vann
få til å dele seg opp i mindre enheter
Eksempel
politiet løste opp folkemengden
gjøre mer avslappet
Eksempel
hun løser opp stemningen med en morsom tale
Artikkelside
lån
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lán
,
samme opprinnelse som
len
;
beslektet
med
leie
(
1
I)
Betydning og bruk
det å låne
Eksempel
takk for
lånet
!
noe som er lånt, særlig penger
Eksempel
ta opp et
lån
;
betale ned på
lånet
;
landet fikk innvilget et stort lån
;
maleriene var et lån
som etterledd i ord som
boliglån
forbrukslån
studielån
ord, uttrykk eller annet kulturelt element som er hentet utenfra og tatt opp i språket eller kulturen
Eksempel
ordet ‘kjendis’ er et
lån
fra svensk
Faste uttrykk
ha/få til låns
låne noe for en periode
hun har bilen til låns
være til låns
være mulig å låne for en periode
smykkene var bare til låns
Artikkelside
løype
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hleypa
‘få til å løpe’, kausativ av av
hlaupa
‘løpe’
Betydning og bruk
få til å gli
eller
renne (nedover)
Eksempel
løype
tømmeret ned til elva
få melk til å
oste seg
;
breste
(
2
II
, 2)
Eksempel
løype
melk
få til å løsne
;
rive av
;
flekke bark av
Eksempel
løype
never
;
løype
bjørk
Artikkelside
løse
,
løyse
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leysa
, av
lauss
‘løs’
Betydning og bruk
gjøre løs fra et feste
Eksempel
løse
en båt
;
han løser hunden fra båndet
gjøre fri fra forpliktelse, tvang
eller lignende
Eksempel
bli løst fra forpliktelsene sine
;
løse
noen ut av en vanskelig situasjon
gjøre løsere
eller
romsligere
;
åpne, løsne
Eksempel
løse
en knute
;
han løste på snippen
;
hun løser grepet
gi fritt løp
;
fyre av
Eksempel
løse
ild
;
de løste skudd
blande et stoff i væske så det dannes en enhetlig blanding
;
jamfør
løse opp
(1)
Eksempel
løse
en tablett i vann
finne svar eller forklaring på
Eksempel
løse
gåter
;
løse
kryssord
;
løse
en ligning
greie opp i
;
ordne
Eksempel
løse
et praktisk problem
skaffe seg ved å betale for
;
kjøpe
Eksempel
løse
billett
;
stadig færre løser fiskekort i Oslomarka
Faste uttrykk
løse av
komme i stedet for
;
ta over etter
;
avløse
(1)
dagskiftet
løser
av nattskiftet klokka sju
løse inn
betale for å få igjen et verdipapir, et pant
eller lignende
løse
inn klokka hos pantelåneren
løse opp
få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
løse opp tablettene i vann
få til å dele seg opp i mindre enheter
politiet løste opp folkemengden
gjøre mer avslappet
hun løser opp stemningen med en morsom tale
løse seg opp
om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
sukkeret løste seg opp
smuldre opp
;
bli borte
tåken
løser
seg opp
;
køen har løst seg opp
løse seg
om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
sukker
løser
seg i varmt vann
om konflikt, problem
eller lignende
: bli fjernet eller gå i orden
konflikten løste seg
løse ut
betale en medeier for å overta vedkommendes part
han løste ut søsknene da faren døde
sette i gang
;
utløse
(1)
løse ut et snøskred
;
lekkasjen løste ut alarmen
Artikkelside
stoppe munnen på
Betydning og bruk
få til å tie
;
Se:
munn
Artikkelside
maksle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
maksel
Betydning og bruk
streve med å få til eller sette sammen
;
arbeide med eller lage til etter mønster
Eksempel
maksle
tresko
;
maksle
til et redskap
Artikkelside
eliminere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
eliminare
‘drive ut av huset’, av
ex
‘ut av’ og
limen
‘dørterskel’
Betydning og bruk
fjerne
(
2
II)
Eksempel
eliminere
alle problemer
i matematikk
: få til å falle bort
Eksempel
eliminere
en ukjent i en ligning
Artikkelside
Nynorskordboka
205
oppslagsord
normere
normera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
fastsetje eller gjelde som norm
;
jamfør
normalisere
Døme
studiet er normert til tre år
få til å samsvare med ei norm
;
standardisere
Døme
normere skrivemåten av eit ord
Faste uttrykk
normerte prøver
standardiserte prøver i skulen med landsnormer og detaljerte fasitar
Artikkelside
koordinering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
koordinere
;
samordning
,
samspel
(2)
Døme
få til betre koordinering av hjelpearbeidet
Artikkelside
koordinere
koordinera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
,
av
latin
co-
og
ordinare
‘ordne’
;
jamfør
ko-
Tyding og bruk
få til å verke saman
;
samordne
;
jamfør
koordinerande
Døme
koordinere ulike tiltak
Artikkelside
føre
4
IV
føra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fǿra
,
opphavleg
‘få til å fare’
Tyding og bruk
flytte frå eitt punkt til eit anna
;
bringe
(
3
III
, 1)
,
frakte
(1)
,
transportere
(1)
Døme
båten fører folk og gods
;
gassen blir ført i land på Nord-Jæren
vise veg frå eitt punkt til eit anna
;
gje tilgjenge (til)
Døme
stigen fører opp på loftet
;
den smale trappa som fører ned i kjellaren
;
vegen fører opp til huset
få til å nå ein viss tilstand eller situasjon
;
føre med seg, få til følgje
;
resultere i
Døme
prisauken har ført til lågare forbruk
;
eksponering for stoffet kan føre til alvorleg sjukdom
;
krangling fører ingen stad
;
ho har ført laget sitt til seier
;
føre skam over familien
påverke til å flytte seg i ei viss retning
;
leie
(
3
III
, 2)
,
drive
(
3
III
, 5)
,
styre
(
2
II
, 1)
Døme
føre buskapen på beite
;
eg kan både føre og følgje i vals
;
bli ført bort frå området
;
musklane som fører tommelen og peikefingeren mot kvarandre
;
føre vitne for retten
stå i brodden for
;
leie
(
3
III
, 3)
,
styre
(
2
II
, 2)
,
kommandere
(2)
Døme
føre ein hær
;
kapteinen fører skipet
drive med (over lengre tid)
;
utføre, gjere
Døme
partiet fører ein egoistisk politikk
;
føre falske rykte
;
føre gode grunnar for både det eine og det andre alternativet
;
eg har ført samtaler med fleire ulike bankar
;
føre krig
;
føre eit sorglaust liv
skrive ned systematisk eller etter kvart som noko skjer
Døme
føre tilsyn med noko
;
vi fører statistikk over import og eksport
;
fører du dei nye namna på lista?
verksemda fører både budsjett og rekneskap
ha til sals
;
vere utstyrt med
Døme
forretninga fører ikkje denne vara
;
vi har lenge ført mjølk frå to meieri
;
skipet fører lanterne, segl og norsk flagg
Faste uttrykk
føre an
gå i brodden (for)
;
gå først
det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen
;
sjefen førte an ut døra
føre bak lyset
narre, lure, villeie
føre fram
gje (positivt) resultat
;
lykkast
omlegginga førte fram
;
vi må vurdere kva tiltak som faktisk fører fram
spele eller syne fram eit skodespel eller liknande
;
framføre
(
2
II)
føre med seg
få som følgje, resultat eller konsekvens
tiltaket fører ingenting godt med seg
;
parasitten som fører med seg sjukdomen
føre opp
byggje (ei bygning)
planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
skrive ned på liste eller liknande
alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje
;
prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet
føre over
overføre
føre over mannskap til ei anna avdeling
;
kan eg føre over dei siste feriedagane til neste år?
han førte over fleire tusen kroner til sparekontoen
føre seg
te seg, oppføre seg
;
fare fram
ho fører seg med ære
;
eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint
Artikkelside
løyse
løysa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leysa
, av
lauss
‘løs’
Tyding og bruk
gjere laus frå eit feste
Døme
løyse ein båt
;
løyse kyrne
gjere fri frå skyldnad, tvang
eller liknande
Døme
løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
gjere lausare
eller
romslegare
;
opne
Døme
løyse ein knute
;
han løyste på snippen
;
ho løyser grepet
gje fritt løp
;
fyre av
Døme
løyse eld
;
dei løyste skot
blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding
;
jamfør
løyse opp
(1)
Døme
løyse ein tablett i vatn
finne svar eller forklaring på
Døme
løyse ei gåte
;
løyse kryssord
;
ho løyser likninga
;
dei løyste oppgåva
greie opp i
;
ordne
Døme
dei løyste problemet
skaffe seg ved å betale for
;
kjøpe
Døme
løyse billett
;
krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort
Faste uttrykk
løyse av
kome i staden for
;
ta over etter
;
avløyse
(1)
dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
løyse inn
betale for å få att eit verdipapir, eit pant
eller liknande
løyse inn ein veksel
;
løyse inn klokka hos pantelånaren
løyse opp
få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
løyse opp salt i vatn
få til å dele seg opp i mindre einingar
politiet løyste opp demonstrasjonen
få til å bli mindre stiv, stram, spend
eller liknande
;
gjere meir fleksibel
løyse opp stive kroppar
;
ho er flink til å løyse opp stemninga
løyse seg opp
om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
sukkeret løyste seg opp
smuldre opp
;
bli borte
skodda løyste seg opp
;
køen har løyst seg opp
løyse seg
om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
sukkeret løyser seg i varmt vatn
om konflikt, problem
eller liknande
: bli fjerna eller gå i orden
problemet løyste seg sjølv
løyse ut
betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
ho løyste ut syskena etter at faren døydde
setje i gang
;
utløyse
(2)
løyse ut eit skred
;
innbrotet løyste ut alarmen
la kome til uttrykk
;
forløyse
(
2
II
, 2)
løyse ut evnene sine
Artikkelside
løyse opp
Tyding og bruk
Sjå:
løyse
få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
Døme
løyse opp salt i vatn
få til å dele seg opp i mindre einingar
Døme
politiet løyste opp demonstrasjonen
få til å bli mindre stiv, stram, spend
eller liknande
;
gjere meir fleksibel
Døme
løyse opp stive kroppar
;
ho er flink til å løyse opp stemninga
Artikkelside
løype
4
IV
løypa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hleypa
‘få til å løpe’, kausativ av
hlaupa
‘løpe’
Tyding og bruk
få til å gli
eller
renne (nedover)
Døme
løype tømmeret ned til fjorden
gli på snø
eller
is
;
renne, til dømes på ski
få mjølk til å
oste seg
;
breste
(
2
II
, 9)
Døme
løype mjølk
gje eit lett oppkok
;
forvelle
;
halvsteikje
få til å losne
;
rive av
;
flekkje bork av
Døme
løype never
;
løype bjørk
Artikkelside
lån
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lán
,
same opphav som
len
;
samanheng med
leige
(
2
II)
Tyding og bruk
det å låne
Døme
takk for lånet!
noko som er lånt, særleg pengar
Døme
ta opp lån
;
betale ned eit lån
;
betale renter på lånet
;
banken ytte eit lån til prosjektet
som etterledd i ord som
bustadlån
forbrukslån
studielån
ord, uttrykk eller anna kulturelt element som er henta utanfrå og teke opp i språket eller kulturen
Døme
ordet ‘kjendis’ er eit lån frå svensk
Faste uttrykk
ha/få til låns
låne noko for ein periode
ho har bilen til låns
vere til låns
vere mogleg å låne for ein periode
skiutstyret er til låns
Artikkelside
stoppe munnen på
Tyding og bruk
få til å teie
;
Sjå:
munn
Artikkelside
kombinere
kombinera
verb
Vis bøying
Opphav
seinlatin
combinare
‘setje saman parvis’
Tyding og bruk
få til å høve i hop
;
binde eller stille saman
;
sameine
(2)
Døme
kombinere arbeid og studium
;
forbikøyring kombinert med høg fart var årsaka til ulykka
brukt som adjektiv
kombinert undervisning
;
dei har ein kombinert bustad og vekstad
Faste uttrykk
kombinert lønsoppgjer
(samordna) lønsoppgjer som er sett saman med tiltak frå regjeringa
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 21
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100