Nynorskordboka
kombinere
kombinera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kombineraå kombinere | kombinerer | kombinerte | har kombinert | kombiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kombinert + substantiv | kombinert + substantiv | den/det kombinerte + substantiv | kombinerte + substantiv | kombinerande |
Opphav
seinlatin combinare ‘setje saman parvis’Tyding og bruk
Døme
- kombinere arbeid og studium;
- forbikøyring kombinert med høg fart var årsaka til ulykka
- brukt som adjektiv
- kombinert undervisning;
- dei har ein kombinert bustad og vekstad
Faste uttrykk
- kombinert lønsoppgjer(samordna) lønsoppgjer som er sett saman med tiltak frå regjeringa