Bokmålsordboka
samordne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å samordne | samordner | samordna | har samordna | samordn!samordne! |
| samordnet | har samordnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| samordna + substantiv | samordna + substantiv | den/det samordna + substantiv | samordna + substantiv | samordnende |
| samordnet + substantiv | samordnet + substantiv | den/det samordnede + substantiv | samordnede + substantiv | |
| den/det samordnete + substantiv | samordnete + substantiv | |||
Opphav
av sam-Betydning og bruk
- ordne, få til å virke sammen
Eksempel
- samordne alle gode krefter
- som adjektiv i perfektum partisipp:
Faste uttrykk
- samordnet lønnsoppgjørfelles lønnsforhandlinger i den private sektor direkte mellom LOs sentrale ledelse og Næringslivets Hovedorganisasjon, til forskjell fra forbundsvis