Nynorskordboka
samordne
samordna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å samordnaå samordne | samordnar | samordna | har samordna | samordn!samordna!samordne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| samordna + substantiv | samordna + substantiv | den/det samordna + substantiv | samordna + substantiv | samordnande |
Opphav
av sam-Tyding og bruk
- ordne, få til å verke saman;
Døme
- samordne alle gode krefter
- adjektiv av perfektum partisipp, koordinert, samverkande
Døme
- samordna utbering av brev og pakker
Faste uttrykk
- samordna oppgjertariffoppgjer der sentralorganisasjonane for arbeidstakarane forhandlar på vegner av alle medlemsorganisasjonar