Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
258 treff

Bokmålsordboka 121 oppslagsord

mansjett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk , diminutiv av manche ‘erme’; av latin manus ‘hand’

Betydning og bruk

  1. bred linning nederst på et erme
  2. krage på lysestake eller stempel;
    jamfør lysmansjett

Faste uttrykk

  • støte noen på mansjettene
    fornærme noen
Artikkelside

mannsling

substantiv hankjønn

Opphav

diminutiv av mann; jamfør -ling

Betydning og bruk

liten, puslete mann
Artikkelside

mantilje

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk mantilla, diminutiv av manta ‘teppe, kappe’; beslektet med mantel

Betydning og bruk

stort, trekantet sjal av silke eller kniplinger som hører til den spanske kvinnebunaden
Artikkelside

mannekeng

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra nederlandsk mannekijn ‘liten mann’; diminutiv av mann

Betydning og bruk

  1. person som kler seg i og viser fram moteklær for publikum
Artikkelside

korselett

substantiv intetkjønn

Opphav

diminutiv av korsett

Betydning og bruk

langt korsett som samtidig er brystholder
Artikkelside

kotelett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , diminutiv av côte ‘ribbein, side’

Betydning og bruk

stykke av kam på dyr med tilhørende del av ribbein og ryggrad
Eksempel
  • en nygrillet kotelett
Artikkelside

lamell

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av lamella, diminutiv av lamina ‘tynn plate’; jamfør laminat

Betydning og bruk

  1. hver av flere tynne plater eller skiver, ofte av metall, som sammen danner en helhet
  2. hver av flere frittliggende boligblokker som ligger i parallelle rekker og ikke i kvartal;
Artikkelside

kuppel

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; diminutiv av latin cupa ‘fat, tønne’

Betydning og bruk

  1. halvkuleformet hvelv (1) eller tak
    Eksempel
    • byen lå foran oss med sine spir og kupler
  2. kule- eller klokkeformet lampeskjerm i glass eller porselen
    Eksempel
    • en lampe med en grønn kuppel
Artikkelside

leddik

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk led(d)eke, diminutiv av lade ‘skrin’

Betydning og bruk

lite, avdelt rom i en kiste eller en koffert
Artikkelside

kutikula

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , diminutiv av cutis ‘hud’

Betydning og bruk

  1. i zoologi: vernende lag som dekker kroppen til virvelløse dyr;
    ytterste forhornede lag av overhuden hos mange dyr
  2. i botanikk: vernende hinne som dekker overhuden på stengler og blader
Artikkelside

Nynorskordboka 137 oppslagsord

minskingsord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

matjessild

substantiv hokjønn

Opphav

etter nederlandsk maatjesharing, opphavleg ‘jomfrusild’, maatjes- diminutiv av maagd ‘jente, jomfru’

Tyding og bruk

eit slags lettsalta, feit spekesild
Artikkelside

matrikkel

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin matricula ‘liste’; av latin , diminutiv av matrix ‘(liv)mor, grunnstamme’

Tyding og bruk

offentleg register (1) over fast eigedom
Artikkelside

mantilje

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk mantilla, diminutiv av manta ‘teppe, kappe’; samanheng med mantel

Tyding og bruk

stort, trekanta sjal av silke eller kniplingar som høyrer til den spanske kvinnebunaden
Artikkelside

mansjett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk , diminutiv av manche ‘erm’; av latin manus ‘hand’

Tyding og bruk

  1. brei linning nedst på ei erm
    Døme
    • ei skjorte med stiva mansjettar
  2. hylster, krage på lysestake eller stempel;
    jamfør lysmansjett

Faste uttrykk

  • støyte nokon på mansjettane
    fornærme nokon
Artikkelside

mannsling

substantiv hankjønn

Opphav

diminutiv av mann; jamfør -ling

Tyding og bruk

liten, puslete mann
Artikkelside

mannekeng

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå eldre nederlandsk mannekijn ‘liten mann’; diminutiv av mann

Tyding og bruk

  1. person som kler seg i og syner fram moteklede for publikum
Artikkelside

lamell

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av lamella, diminutiv av lamina ‘tynn plate’; jamfør laminat

Tyding og bruk

  1. kvar av fleire tynne plater eller skiver, ofte av metall, som saman dannar ein heilskap
  2. kvar av fleire frittliggjande bustadblokker som ligg i parallelle rekkjer og ikkje i kvartal;
Artikkelside

krakle

krakla

verb

Opphav

diminutiv av krake (3

Tyding og bruk

kravle, kreke seg fram
Artikkelside

kotelett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , diminutiv av côte ‘sidebein’

Tyding og bruk

stykke av kam (4) på dyr med det som høyrer til av ribbein og ryggbein
Døme
  • steikje seg ein kotelett;
  • grilling av spyd, pølser og kotelettar
Artikkelside
Side 5 av 14