Bokmålsordboka
lamell
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lamell | lamellen | lameller | lamellene |
Opphav
fra latin , av lamella, diminutiv av lamina ‘tynn plate’; jamfør laminatBetydning og bruk
- hver av flere tynne plater eller skiver, ofte av metall, som sammen danner en helhet
- hver av flere frittliggende boligblokker som ligger i parallelle rekker og ikke i kvartal;