Bokmålsordboka
mannekeng
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mannekeng | mannekengen | mannekenger | mannekengene |
Opphav
gjennom fransk, fra nederlandsk mannekijn ‘liten mann’; diminutiv av mannBetydning og bruk
- person som kler seg i og viser fram moteklær for publikum