Bokmålsordboka
kuppel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kuppel | kuppelen | kupler | kuplene |
Opphav
fra italiensk; diminutiv av latin cupa ‘fat, tønne’Betydning og bruk
- halvkuleformet hvelv (1) eller tak
Eksempel
- byen lå foran oss med sine spir og kupler
- kule- eller klokkeformet lampeskjerm i glass eller porselen
Eksempel
- en lampe med en grønn kuppel