Nynorskordboka
matrikkel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein matrikkel | matrikkelen | matriklar | matriklane |
Opphav
av seinlatin matricula ‘liste’; av latin , diminutiv av matrix ‘(liv)mor, grunnstamme’Tyding og bruk
offentleg register (1) over fast eigedom