Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
372 treff
Bokmålsordboka
167
oppslagsord
nådeskudd
,
nådeskott
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dødelig skudd for å gjøre slutt på lidelser
;
jamfør
nådestøt
Artikkelside
gå gjennom
Betydning og bruk
Se:
gjennom
holde ut
;
erfare
(1)
,
lide
Eksempel
han har gått gjennom mye i sitt liv
granske eller vurdere fra begynnelse til slutt
Eksempel
de gikk gjennom sakspapirene på møtet
Artikkelside
gjennom
,
igjennom
preposisjon
Opphav
norrønt
(
í
)
gegnum
;
opprinnelig
dativ
av
gegn
Betydning og bruk
(inn) fra den ene siden
eller
enden og (ut) til den andre
Eksempel
gå
gjennom
rommet
;
bryte
gjennom
forsvarsverkene
;
se gjennom vinduet
;
komme seg
gjennom
en tung periode
fra begynnelse til slutt
;
under
(
2
II
, 5)
Eksempel
gjennom
hele århundret
;
opp
gjennom
tidene
;
gjennom
alle år
ved hjelp av
;
via
Eksempel
han bestilte billetter
gjennom
reisebyrået
;
hun fikk vite det
gjennom
andre
Faste uttrykk
falle gjennom
ikke kunne hevde seg
;
mislykkes
gå gjennom ild og vann
ikke sky noe for å hjelpe
han ville gå gjennom ild og vann for henne
gå gjennom
holde ut
;
erfare
(1)
,
lide
han har gått gjennom mye i sitt liv
granske eller vurdere fra begynnelse til slutt
de gikk gjennom sakspapirene på møtet
helt gjennom
fullt ut
,
fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
pløye gjennom
lese en bok eller et dokument raskt
hun pløyde gjennom pensum på en helg
se gjennom fingrene med
la passere (ustraffet)
se gjennom
lese fort (i en bok eller et dokument)
skinne gjennom
vise seg, synes gjennom noe som dekker
trykken skinner gjennom papiret
være mulig å merke
;
være klart
det skinte gjennom at hun var skuffet
skjære gjennom
løse en sak idet en fjerner
eller
ser bort fra hindringer og innvendinger
tiden er moden for å skjære gjennom denne saken
;
lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter
eller lignende
)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
trenge gjennom
bli hørt
;
få oppmerksomhet
hun klarte endelig å trenge gjennom med budskapet sitt
;
et nytt syn er i ferd med å trenge gjennom
tvers gjennom
fullt og helt
;
fullstendig
hun er tvers gjennom hederlig
Artikkelside
nese
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫs
Betydning og bruk
lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr
;
jamfør
snute
(1)
Eksempel
en søt nese med fregner
;
være tett i nesa
;
det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
som etterledd i ord som
haukenese
kroknese
oppstoppernese
evne til å lukte (med nesa)
;
luktesans
Eksempel
hunden har en veldig skarp
nese
i overført betydning
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noe
;
sans
(2)
,
teft
(2)
Eksempel
hun har en sikker
nese
for antikviteter
framspringende, spiss del av noe som angir retning
Eksempel
nesa
på et fly
;
skipet snudde nesa mot nord
;
det var på tide å vende nesa hjemover
Faste uttrykk
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
bite seg i nesa på
være sikker på
få lang nese
bli narret
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå etter nesa
gå rett fram (uten å vite veien)
gå med nesa i en klut
ha sorg
eller
kjenne skam
være sterkt forkjølet med rennende nese
jeg har gått med nesa i en klut hele uka
gå på nesa
falle forover
ikke se lenger enn nesa rekker
være kortsynt
med nesa i
helt oppslukt av, intenst opptatt med
sitte med nesa i en bok
;
hun går konstant med nesa i mobilen
nesa i sky / nesa i været
brukt om å ha en overlegen mine
eller
være
høy på pæra
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene
;
han stakk nesa i været og gikk
;
gå med nesa høyt i sky
peke nese av
sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
pusse nesa
snyte seg
rett foran/for nesa på noen
like foran noen
hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror
;
boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rynke på nesa
vise misnøye
som snytt ut av nesa på
helt lik (en slektning
eller lignende
)
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
stikke nesa fram
gjøre seg bemerket
;
stikke seg fram
hun er uredd og tør å stikke nesa fram
stikke nesa i noe
blande seg opp i noe som ikke angår en
jeg vil nødig stikke nesa i andres saker
;
slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
ta ved nesa
narre, bedra
Artikkelside
stikke nesa i noe
Betydning og bruk
blande seg opp i noe som ikke angår en
;
Se:
nese
Eksempel
jeg vil nødig stikke nesa i andres saker
;
slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
Artikkelside
baksnakking
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å snakke nedsettende om noen som ikke er til stede
;
til forskjell fra
framsnakking
Eksempel
de vil ha slutt på baksnakking og falske beskyldninger
Artikkelside
kometkarriere
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
karriere
(1)
som blir bygd opp rask (og som tar raskt slutt)
;
jamfør
komet
(2)
Eksempel
gjøre en
kometkarriere
som forfatter
Artikkelside
midt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
midte
Betydning og bruk
sted eller punkt som ligger like langt fra to eller flere ytterpunkter
;
mellomste del av noe
;
midtpunkt
(1)
Eksempel
en begynnelse, en midt og en slutt
;
brette arket på
midten
;
stanga gikk av på
midten
;
dele båndet på
midten
;
en mynt med hull i
midten
;
de vek til side så det ble en åpning i
midten
tidspunkt mellom begynnelsen og slutten av et tidsrom
Eksempel
i
midten
av neste uke
Artikkelside
lykkelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har hell med seg
;
som foregår på en god måte
;
heldig
(2)
;
gunstig
Eksempel
den
lykkelige
vinner
;
en
lykkelig
start
som kjenner eller er preget av
lykke
(3)
;
glad
(
2
II
, 1)
Eksempel
lykkelige
mennesker
;
han var
lykkelig
over utfallet
;
leve et langt og
lykkelig
liv
Faste uttrykk
prise seg lykkelig
være glad og takknemlig
vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside
lys
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
lys
;
norrønt
ljós
Betydning og bruk
utstråling fra sola eller en kunstig lyskilde som gjør omgivelsene synlige
;
tilstand da det er opplyst og klart
;
motsatt
mørke
(
1
I
, 1)
Eksempel
lys
og skygge
;
være ute i lyset
som etterledd i ord som
dagslys
lampelys
sollys
i fysikk
: strøm av
elektromagnetisk
stråling som et menneskeøye kan registrere
Eksempel
lyset
går med en fart på 300 000 km i sekundet
lysskjær
,
skinn
(
2
II
, 1)
Eksempel
vi så
lyset
fra fyret
;
sitte i lyset fra bålet
flamme
(
1
I
, 1)
Eksempel
levende
lys
formet masse av stearin, voks, talg
eller lignende
, med veke som brenner og gir
lys
(
1
I
, 1)
når den tennes
Eksempel
støpe
lys
;
sette lyset i staken
elektrisk strøm som gir
lys
(
1
I
, 1)
fra lyspære, lampe, lykt
eller lignende
Eksempel
legge inn
lys
;
slå av
lyset
;
skru på
lyset
;
tenne lyset
i overført betydning
: måte å se ting på
;
synsvinkel
Eksempel
se saken i et nytt
lys
dyktig, evnerik person
;
jamfør
skolelys
Faste uttrykk
brenne et blått lys for
nærme seg slutten for
det brenner et blått lys for de storstilte planene
brenne lyset i begge ender
drive seg for hardt
føre bak lyset
narre, lure, villede
grønt lys
trafikklys som varsler klar bane
klarsignal, tillatelse
få grønt lys til bygging av gasskraftverk
gå opp et lys for
plutselig forstå sammenhengen
kaste lys over
gjøre forståelig
;
opplyse
(2)
funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
komme fram i lyset
bli oppdaget eller avslørt
til slutt kom de uheldige forholdene fram i lyset
rett/rank som et lys
svært rett
hun satt rett som et lys på stolen
rødt lys
stoppsignal
få bot for å kjøre på rødt lys
se dagens lys
bli født
bli til virkelighet
;
bli skapt
kafeen så dagens lys på 70-tallet
se lyset
få en plutselig innsikt eller overbevisning
sette/stille sitt lys under en skjeppe
(etter Matt 5,15,
gammel
oversettelse) la være å vise hvor flink
eller
dyktig en er
sitte som et tent lys
være svært lydhør
Artikkelside
Nynorskordboka
205
oppslagsord
gå gjennom
Tyding og bruk
Sjå:
gjennom
halde ut
;
erfare
(1)
,
lide
(
2
II
, 1)
Døme
ho har gått gjennom mykje dei siste åra
granske eller vurdere frå byrjing til slutt
Døme
dei gjekk gjennom sakspapira
Artikkelside
gjennom
,
igjennom
preposisjon
Opphav
norrønt
(
í
)
gegnum
;
opphavleg
dativ
av
gjegn
(
2
II)
Tyding og bruk
(inn) frå den eine og (ut) til den andre sida
eller
enden av
Døme
fare gjennom rommet
;
bryte seg gjennom forsvarsverka
;
ho las gjennom boka
;
han sleit seg gjennom dei harde tidene
;
dei snakka seg gjennom natta
frå byrjing til slutt
;
under
(
2
II
, 8)
Døme
her har skjedd mykje opp gjennom tidene
;
gjennom mellomalderen
;
gjennom alle år
ved hjelp av
;
via
Døme
dei tinga billettar gjennom reisebyrået
;
eg fekk vite det gjennom andre
Faste uttrykk
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
gå gjennom
halde ut
;
erfare
(1)
,
lide
(
2
II
, 1)
ho har gått gjennom mykje dei siste åra
granske eller vurdere frå byrjing til slutt
dei gjekk gjennom sakspapira
heilt gjennom
fullt ut
,
fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
pløye gjennom
lese ei bok eller eit dokument snøgt
han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
sjå gjennom fingrane med
la passere (ustraffa)
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
skine gjennom
kome til syne gjennom noko som dekkjer
skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
vere mogeleg å merke
;
vere klart
det skein gjennom at han var skuffa
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjære gjennom denne saka
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
trengje gjennom
bli høyrd
;
få merksemd
kan klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin
;
eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
tvers gjennom
fullt og heilt
;
fullstendig
eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
Artikkelside
kometkarriere
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
karriere
(1)
som blir bygd opp raskt (og som tek raskt slutt)
;
jamfør
komet
(2)
Døme
gjere ein kometkarriere som skodespelar
Artikkelside
ekstraomgang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i idrett:
omgang
(
1
I
, 1)
som blir spela etter ordinær speletid når det står uavgjort og det er nødvendig å kåre ein vinnar
Døme
begge måla kom i første ekstraomgang
i overført tyding: ny runde for å få avgjort noko
Døme
det må bli slutt på ekstraomgangane i saka
Artikkelside
att
adverb
Opphav
norrønt
aptr
Tyding og bruk
attover
,
bakover
,
tilbake
,
bak
(
3
III
, 5)
;
akter
;
jamfør
att å ende
og
att å bak
Døme
gå att i båten
;
han sprang utan å sjå seg att
tilbake til same staden
;
igjen
(1)
Døme
kome heim att
;
ho fekk att det ho hadde lånt bort
tilbake,
igjen
(2)
(på same staden)
Døme
stå att
;
sitje att (på skulen)
om rest
eller
leivning:
igjen
(2)
Døme
gløyme att noko
;
er det langt att før vo er framme?
kaste det som vart att
;
no står det berre att å seie takk
som hender ein gong til
;
på nytt
;
igjen
(3)
Døme
dei har spurt etter deg att
;
friskne til att
;
dei har byrja å røre på seg att
;
så sette ho seg att
;
gjere noko opp att og opp att
om tilhøve
eller
tilstand som er slutt
eller
blir oppretta på nytt:
igjen
(4)
Døme
finne att
;
kjenne att
;
nå nokon att
;
rive ned att
;
byggje opp att
;
reise seg att
om stenging, fylling
eller
dekking av ei opning
og liknande
:
igjen
(5)
Døme
late att døra
;
kneppe att frakken
;
knyte att sekken
;
fylle att holet
;
vegen snødde att
(til)
vederlag
(for)
;
igjen
(6)
Døme
ha noko att for bryet
;
få mykje att for pengane
Faste uttrykk
att fram
bak fram
;
bakvend
ta på seg genseren att fram
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
halde att
hindre ei rørsle framover
;
bremse ei utvikling
regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
ikkje sleppe frå seg
forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta
;
visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
sitja att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje igjen
vite korkje att eller fram
vere rådvill, vere forvirra
han vart så forferda at han verken visste att eller fram
Artikkelside
bryte
bryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brjóta
Tyding og bruk
få til å breste med bøying og trykk
;
rive av
;
slite laust
;
knekkje
(1)
Døme
bryte foten
;
bryte sund hamarskaftet
;
bryte lin
arbeide opp
;
få fram
;
tilverke
Døme
bryte malm
;
bryte jord
om sjø: kome som
brenningar
(
2
II)
Døme
bølgjene bryt mot stranda
minske
(1)
verknaden av
;
svekkje
Døme
moloen bryt bølgjene
drive med
bryting
(3)
Døme
bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge
;
gjere slutt på noko
Døme
bryte ei telefonsamtale
;
mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
bryte lova
;
bryte helgefreden
;
bryte ein lovnad
løyse
(6)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Døme
bryte ein kode
Faste uttrykk
bryte av
knekkje eller brekke av
bryte av greiner på treet
avbryte
bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg
;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram
;
uviljen braut fram
bryte gjennom
kome fram
;
bli synleg
sola bryt gjennom skydekket
slå gjennom
;
bli kjend
han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus
bryte med
sjå bort frå
;
ignorere
bryte med reglane
vende seg bort frå noko eller nokon
;
gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
rive over ende
ho ville bryte ned hagegjerdet
løyse opp
det tek tid å bryte ned plast i naturen
svekkje, øydeleggje
bryte ned fordomar
bryte opp
opne med makt
han braut opp døra
dra av stad
gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram
;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
gje uttrykk for kjensler
bryte ut i song
bli synleg
;
gjere seg gjeldande
ein epidemi kan bryte ut
kome seg vekk frå
bryte ut av køen
Artikkelside
sist
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
síðastr
;
jamfør
sist
(
2
II)
Tyding og bruk
som kjem til slutt
Døme
gå siste året på skulen
;
siste frist
;
sende ei siste helsing
brukt som substantiv
ho hadde vore sjuk i det siste
som utgjer resten av noko
Døme
bruke siste mjølet
dårlegast, lågast
Døme
siste sort
som går nærmast føre
;
førre
Døme
sist veke el. siste veka
;
takk for siste brevet ditt
Faste uttrykk
den siste til å
den som har minst grunn til å
eg skal vere den site til å klage
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
liggje på det siste
vere nær ved å døy
syngje på siste verset
gå mot slutten
Artikkelside
le
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlæja
;
samanheng med
latter
Tyding og bruk
uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler
;
skratte
,
flire
(
2
II)
,
humre
(2)
Døme
setje i å le
;
le hjarteleg
;
le godt og høgt
;
eg måtte le
;
ho flira og lo
;
han må le litt av det sjølv
;
det er lenge sidan eg har ledd så mykje
brukt som adjektiv:
leikande og leande barn
Faste uttrykk
den som ler sist, ler best
den triumferer som har rett til slutt
ikkje vite om ein skal le eller gråte
vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
le nokon ut
gjere nokon til latter
han er ein meister i å le folk ut
le seg fillete
le så mykje at ein nesten tek skade
;
gapskratte
le seg i hel
le så mykje at det kjennest som ein skal døy
;
gapskratte
le seg skakk
le kraftig
;
gapskratte
Artikkelside
lamming
1
I
,
lemming
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
lamme
(
1
I)
Døme
lamminga
er slutt ved påsketider
Artikkelside
den som ler sist, ler best
Tyding og bruk
den triumferer som har rett til slutt
;
Sjå:
le
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 21
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100