Bokmålsordboka
midt 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en midt | midten | midter | midtene |
Opphav
av midteBetydning og bruk
- sted eller punkt som ligger like langt fra to eller flere ytterpunkter;mellomste del av noe;
Eksempel
- en begynnelse, en midt og en slutt;
- brette arket på midten;
- stanga gikk av på midten;
- dele båndet på midten;
- en mynt med hull i midten;
- de vek til side så det ble en åpning i midten
- tidspunkt mellom begynnelsen og slutten av et tidsrom
Eksempel
- i midten av neste uke