Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
114 treff
Bokmålsordboka
56
oppslagsord
hauksanger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fugl av
sangerfamilien
med (grå)brun overside og hvit underside med fine tverrstriper
;
Sylvia nisoria
Artikkelside
gullstøv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fine partikler av gull
Artikkelside
greie
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
greie
(
3
III)
betydning
4 fra
svensk
Betydning og bruk
orden, skikk
Eksempel
det er ingen
greie
på det
;
det er ikke
greie
på noe som helst der i gården
redskap, innretning, hjelperåd
Eksempel
en
greie
til å fjerne rust
sak, forhold
Eksempel
det er fine
greier
;
fæle
greier
;
det var ikke rare
greiene
noe en liker eller er flink til
;
spesialitet
Eksempel
gammeldans er ikke hennes
greie
Faste uttrykk
få greie på
få rede på
;
få klarhet i
slå opp i en bok og få greie på det en vil vite
gjøre greie for
redegjøre for
;
forklare
de gjorde greie for kildene
ha greie på
ha kunnskap om eller kjennskap til
han uttaler seg om ting han ikke har greie på
hele greia
alt sammen
jeg har mest lyst til å glemme hele greia
hva er greia?
brukt for å spørre om hvordan en skal tolke en nevnt hending eller situasjon
hvorfor synger du i kor, hva er greia?
og greier
og hva det fører med seg
;
og sånn
mediefolk med kamera og greier
;
det var musikk og greier
Artikkelside
fintfolk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fine, fornemme folk
Artikkelside
dyrebilde
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bilde
(1)
av (et)
dyr
(
1
I
, 1)
Eksempel
bla i en bok med fine dyrebilder
Artikkelside
vane
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vani
Betydning og bruk
jamfør
uvane
;
tilvant atferd, handlemåte
Eksempel
en god
vane
;
en inngrodd
vane
;
fine, dyre
vaner
;
av gammel
vane
;
gammel
vane
er vond å vende
;
komme ut av
vanen
;
sin
vane
tro
;
vanens
makt
skikk
,
sedvane
Faste uttrykk
ha for vane
pleie, bruke
Artikkelside
stell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å stelle, arbeide med å holde i orden, tilsyn
Eksempel
bilen krever skikkelig
stell
;
hus
stell
, mat
stell
, fjøs
stell
arbeid
,
virke
(
1
I
, 1)
styre og
stell
;
du verden for
stell
!
–
fine greier
orden
,
skikk
Eksempel
få
stell
på noe
;
det er ikke
stell
på noen ting
;
på
stell
–
på skjeve
;
er du på
stell
?
–
rusk, på styr
sett av gjenstander som hører sammen
Eksempel
dokke
stell
, kaffe
stell
, spise
stell
, under
stell
;
hele
stellet
–
hele stasen
Faste uttrykk
smått stell
dårlige greier
Artikkelside
spinn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
spinne
Betydning og bruk
nett av fine tråder
Eksempel
edderkoppens
spinn
spekulasjon
(1)
,
fantasi
(2)
hjerne
spinn
, tanke
spinn
, opp
spinn
roterende bevegelse
Eksempel
gå (helt) i
spinn
–
miste (selv)beherskelsen
;
det gikk (helt) i
spinn
for meg
–
jeg ble helt forvirret
;
bilen kom i
spinn
i en krapp sving
i flyging: bevegelse der flyet er i stup samtidig som det roterer om sin egen lengdeakse
flyet kom i
spinn
Artikkelside
sosietet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
av
socius
‘forbundsfelle’
Betydning og bruk
samfunn
,
forening
det fine selskap
Eksempel
tilhøre
sosieteten
Artikkelside
snobb
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
engelsk
snob
Betydning og bruk
person som legger overdreven vekt på sosial posisjon, rikdom, klær, fine vaner
og lignende
;
forfengelig narr
;
jålebukk
krets av snobbete personer
Eksempel
tilhøre
snobben
Artikkelside
Nynorskordboka
58
oppslagsord
halvfin
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
Døme
halvfine folk
–
vanlege folk som vil vere særs fine på det
Artikkelside
handarbeid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeid utført med hendene, ikkje med maskin
Døme
møblar som dette krev mykje handarbeid
samnemning for tekstilarbeid som saum, brodering, hekling, strikking og liknande
Døme
tradisjonsrikt handarbeid
;
gjere handarbeid
hekletøy, strikketøy, broderi
eller liknande
som er under arbeid
Døme
du kan ta med ditt eige handarbeid
sydd, strikka, hekla
eller
brodert
arbeid
(3)
Døme
det er mange fine handarbeid mellom gevinstane
om eldre forhold:
handarbeid
(2)
som skulefag
Døme
undervise i handarbeid
;
fag som sløyd, husstell og handarbeid
Artikkelside
gullstøv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fine partiklar av gull
Artikkelside
edderkoppnett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fangstnett av fine trådar som edderkoppar skil ut som sekret, og som storknar i luft
;
kongrovev
,
spindelvev
Døme
eit edderkoppnett med daude insekt
i
overført tyding
: forgreina system som fangar eller kontrollerer og er umogleg å sleppe unna
Døme
eit edderkoppnett av folk i viktige maktposisjonar
Artikkelside
andel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del
,
part
;
interesse
Døme
kjøpe sin andel
;
din andel av utgiftene
;
ha andel i ein forretning
;
få sin andel av utbytet
medverknad
Døme
regissøren har sin store andel i det fine resultatet
avsnitt
,
delmengd
Døme
ein liten andel av spesialistane i Forsvaret
Artikkelside
veldreia
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
vel
(
2
II)
Tyding og bruk
godt utforma, skapt
;
med fine former
ein veldreia kropp
godt filma
mange veldreia scener
Artikkelside
vane
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vani
;
av
van
(
2
II)
Tyding og bruk
tilvand framferd, handlemåte
Døme
ein god vane
;
ein inngrodd vane
;
fine, dyre vanar
;
av gammal vane
;
ha for vane
;
kome ut av vane
;
kjenne vanane til folk
skikk
,
sedvane
Artikkelside
utskjering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å skjere ut (særleg dekorasjon i tre)
dekor laga ved å skjere ut figurar (særleg i tre)
;
treskurd
Døme
eit skap med fine utskjeringar
utringing, nedskjering på kjole, bluse, sko
eller liknande
Artikkelside
tilslag
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
slag
(
2
II)
Tyding og bruk
fine
eller
grove steinmateriale som saman med sement, vatn og
eventuelt
tilsetjingsstoff blir blanda til betong
eller
mørtel
Artikkelside
tenne
2
II
tenna
verb
Vis bøying
Opphav
av
tann
Tyding og bruk
setje
eller
vøle tenner på (jf
tann 2
)
;
gjere taggete
Døme
tenne ei rive, ei sag
syne tenner, ha eit visst slag tenner (jf
tann 1
)
Døme
hesten tenner vent
–
har fine tenner
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100