Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
78 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
svarve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svarfa
‘kaste til side, velte’
Betydning og bruk
svinge (rundt)
Eksempel
hjulet
svarvet
sakte rundt
dreie
Eksempel
svarve
trefat og boller
Artikkelside
rundt
preposisjon
Opphav
av
rund
Betydning og bruk
omkring, i sirkel
Eksempel
ha skjerf
rundt
halsen
;
løpe
rundt
huset
;
jorden går
rundt
sin akse
som
adverb
:
gå, velte, snurre
rundt
omkring i
Eksempel
reise landet
rundt
;
lete huset
rundt
forbi
,
langs
Eksempel
seile
rundt
Nordkapp
;
komme
rundt
hjørnet
om tid: gjennom
Eksempel
døgnet, året
rundt
som
adverb
:
omkring
Eksempel
prisen lå
rundt
100 kr
Faste uttrykk
gå rundt for
være svimmel, forvirret
gå rundt
falle om kull
snakke rundt
overtale (uten at det egentlig er grunner for det)
sove rundt
sove over en dag
Artikkelside
blåse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blása
Betydning og bruk
om luft: være i strømmende bevegelse
Eksempel
blåse friskt
;
det
blåser
fra havet
;
vinden blåser mot land
om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
Eksempel
vindkastet blåste bussen av veien
bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
Eksempel
hatten blåste på sjøen
;
taket blåste av huset
puste ut gjennom munn eller nesebor
;
fnyse
Eksempel
oksen blåste i nesen
;
blåse sigarrøyk ut i rommet
;
han bare blåste av det jeg sa
–
avfeide det jeg sa
frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
Eksempel
blåse
på horn
;
dommeren blåste i fløyta
;
blåse
en solo
lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
Eksempel
blåse
såpebobler
;
blåse
glass
sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
Eksempel
blåse håret tørt med føner
Faste uttrykk
blåse av
i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
dommeren blåste av kampen
blåse i
ikke bry seg om
han blåste i advarselen
blåse liv i
få i gang igjen
blåse opp
begynne å blåse
;
blåse stadig kraftigere
blåse
opp til storm
få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
blåse opp en luftmadrass
utvide, forstørre
blåse opp et fotografi
i overført betydning
: gjøre større eller viktigere enn fortjent
;
overdrive
hele saken har blitt blåst opp
blåse rødt
blåse i
alkometer
og få positivt utslag
sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
blåse seg opp
hisse seg opp
blåse seg opp over ledernes grådighet
blåse støvet av
i overført betydning
: ta opp igjen
;
aktualisere
blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
blåse ut
slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
blåse
ut et lys
skjønne hvilken vei vinden blåser
skjønne hvordan en sak utvikler seg
vel blåst
godt gjennomført
;
bra utført
en vel blåst valgkamp
;
vel blåst, alle sammen!
Artikkelside
bikke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bikkja
‘få til å falle, velte’
Betydning og bruk
få til å vippe
;
velte over på siden
Eksempel
bikke
en stein på plass med et spett
tippe
(
3
III
, 2)
,
velte
(
2
II
, 1)
,
vippe
(
3
III
, 1)
Eksempel
bilen bikket over ende
passere
Eksempel
de har bikket 50 millioner i omsetning
;
han har bikket 80 år
Faste uttrykk
bikke over i
endre seg til
typetegningen bikker over i parodien
bikke over
bli for mye
det kan bikke over for alle
Artikkelside
base
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
lavtysk
basen
‘tale, handle ubesindig’
Betydning og bruk
bale
,
streve
,
slite
(3)
Eksempel
base
og mase
tumle, velte seg, leke
Eksempel
base
i snøen
Artikkelside
bakse
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘tumle med’
Betydning og bruk
flytte, skyve, velte (noe tungt) med slit og strev
;
streve
,
bale
Eksempel
bakse
med en stor stein
;
de fikk
bakset
henne inn i bilen
;
elgen kom
baksende
ut fra skogen
Artikkelside
ansvar
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
andsvar
Betydning og bruk
(moralsk, økonomisk
eller
juridisk) forpliktelse til å stå til rette for noe
Eksempel
ha
ansvar
for noe
;
ta
ansvar
for at noe blir gjort
;
velte
ansvaret
over på andre
;
på eget
ansvar
;
stå til
ansvar
for det en har gjort
;
unndra seg
ansvaret
;
få noen til å innse sitt
ansvar
;
dele
ansvaret
for noe
;
dette skal du få stå til
ansvar
for!
bære
ansvaret
for noe
;
ha
ansvar
overfor velgerne
;
påta seg et
ansvar
;
ha
ansvar
for barn
;
frihet under
ansvar
;
det er mitt
ansvar
;
ansvaret
hvilte tungt på henne
;
jeg tar ikke noe
ansvar
for resultatet
i jus: rettslig forpliktelse
Eksempel
gjøre ansvar gjeldende mot bedriften
Artikkelside
Nynorskordboka
51
oppslagsord
kalve
2
II
kalva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kelfa
;
jamfør
kalv
Tyding og bruk
føde kalv
Døme
kyrne hennar skal kalve
;
i mai skal reinen kalve
om isfjell eller bre: breste slik at større stykke fell ut
Døme
breen kalva i fjorden
kantre, velte
Døme
kalve på sykkelen
Artikkelside
kante
kanta
verb
Vis bøying
Opphav
av
kant
(
1
I)
Tyding og bruk
velte, ramle i koll
;
rulle
(
2
II
, 6)
,
kantre
setje kant på
Døme
kåpa var kanta med skinn
danne kant rundt
Artikkelside
overbalanse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
ta overbalanse
miste jamvekta
;
velte
(
2
II
, 1)
Artikkelside
gå rundt
Tyding og bruk
kantre, velte, tippe over
;
Sjå:
gå
Artikkelside
kvelve
1
I
kvelva
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
holfinn
‘kvolven’
Tyding og bruk
leggje seg med botnen opp
;
velte, kantre
Døme
båten kvelv
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(4)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
miste forstanden
;
bli galen
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gi full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå over
ta slutt, gje seg
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå under
søkke; øydeleggjast
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
krepere, miste livet
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gi lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
geise
geisa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
geisa
‘velte fram’
;
truleg
samanheng
med
gøyse
(
2
II)
og
gyse
(
1
I)
Tyding og bruk
lukte sterkt
;
ose, eime
Døme
det geisar av den skjemde fisken
gurpe
(1)
,
rape
(
3
III)
Døme
geise etter middagen
Artikkelside
blåse
2
II
blåsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
blása
Tyding og bruk
om luft: vere i strøymande rørsle
Døme
det blæs i fjellet
;
nordavinden bles gjennom byen
om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
Døme
eit vindkast som bles trea over ende
;
stormen blæs sand og jord over vegen
bli ført av vinden
eller
ein annan luftstraum
Døme
hatten bles på sjøen
puste ut gjennom munn eller nasebore
;
ande tungt
;
fnyse
Døme
oksen frøste og bles
;
blåse røyk gjennom nasen
;
ho berre blæs av alle rykta
–
avviser alle rykta
få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
Døme
blåse på horn
;
domaren bles i fløyta
;
blåse til avmarsj
lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
Døme
blåse såpebobler
;
blåse glas
sende ut luftstraum med ymse reiskapar
Døme
blåse håret tørt med fønar
Faste uttrykk
blåse av
i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
domaren bles av kampen
blåse i
ikkje bry seg om
eg blæs i kva folk meiner
blåse liv i
få i gang att
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
blåse opp
ta til å blåse
;
blåse stadig kraftigare
blåse opp til storm
få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
blåse opp ein ballong
forstørre
blåse opp eit bilete
i
overført tyding
: gjere større eller viktigare enn fortent
;
overdrive
blåse opp dramatiske enkelthendingar
blåse raudt
blåse i
alkometer
og få positivt utslag
han bles raudt og vart fråteken førarkortet
blåse seg opp
øse seg opp
folk som blæs seg opp over politisk satire
blåse støvet av
i
overført tyding
: ta opp att
;
aktualisere
blåse støvet av lyntogvisjonane
blåse ut
sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
blåse ut lyset
skjøne kva veg vinden blæs
skjøne korleis ei sak utviklar seg
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst
;
vel blåst, alle saman!
Artikkelside
ålvelte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
velte
(
1
I)
Tyding og bruk
ålvelt stode
Døme
liggje i ålvelte
(el.
i ålvelta)
–
på ryggen
;
kome i ålvelte
(el.
i ålvelta)
;
lasset velta og hesten kom i ålvelte
Artikkelside
øydsle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyðsla
Tyding og bruk
det å vere øydsel, råflott
;
øyding
,
sløsing
Døme
pengeøydsle
;
velte seg i rikdom og øydsle
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100