Avansert søk

85 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

utsteder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som utsteder attest, erklæring, sjekk, veksel eller lignende

utstede

verb

Opphav

fra lavtysk av samme opprinnelse som II ste(de)

Betydning og bruk

skrive ut på juridisk korrekt vis
Eksempel
  • utstede en attest, en veksel

uinnfridd

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er innfridd
Eksempel
  • uinnfridde forventninger;
  • en uinnfridd veksel

trekke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dra, føre i en annen retning, hale (2, slite framover
    Eksempel
    • trekke dyna over seg;
    • trekke tenner;
    • trekke (opp) klokka;
    • trekke lodd
    • refleksivt:
      • det trekker opp til uvær;
      • saueflokken trakk sammen i et hjørne;
      • de trekker ikke godt sammeni overført betydning: de går ikke godt sammen;
      • NN trakk forslagettrakk det tilbake
  2. suge opp;
    ta til seg
    Eksempel
    • støvlene trekker vann;
    • gode tilbud trekker kunder;
    • bandet trakk fulle hus overalt på turneen;
    • prostituerte trekker i strøketskaffer seg kunder;
    • trekke kaffe, telage kaffe, te ved å la uttrekket sive ut i vann på kokepunktet
  3. Eksempel
    • trekke to fra fem;
    • bli trukket for mye i skatt;
    • trekke veksler påse veksel;
    • vi må trekke på egne krefter;
    • vi har en ekspertgruppe vi kan trekke på i ulike sammenhenger
  4. sette eller sy trekk (2, 7)
    Eksempel
    • trekke om den gamle sofaen
  5. dra i flokk, være på vei
    Eksempel
    • reinen trekker til nye beiteområder;
    • fuglene trekker sørover om høsten
  6. Eksempel
    • det trekker fra døra;
    • ovnen trekker dårlig

Faste uttrykk

  • trekke av
    trykke på avtrekkeren på skytevåpen
  • trekke på
    utnytte, dra fordel av
  • trekke seg inn i seg selv
    isolere seg
  • trekke seg
    ikke være med lenger, slutte med noe
  • trekke ut
    hale ut (tiden)

tratte

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk tratta (cambiale) ‘trukket (veksel)'

Betydning og bruk

trassert veksel, veksel som er trukket på en annen

trassere

verb

Opphav

fra italiensk; beslektet med trasere

Betydning og bruk

utstede eller trekke en veksel på en annen

trassent

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; se trassere

Betydning og bruk

person som utsteder en veksel på en annen, vekselutsteder

trassat

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; se trassere

Betydning og bruk

person som en veksel er utstedt på, vekselbetaler

transittveksel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en veksel som omsettes i Norge, men er utstedt i og kan betales i utlandet

solaveksel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk sola (di cambio); av solo (2

Betydning og bruk

veksel som bare er utstedt i ett eksemplar

Nynorskordboka 42 oppslagsord

vekseler

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av veksel og veksle

Tyding og bruk

vekselaksept

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

aksept (2) av veksel (ved underskrift)

valutaklausul

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

merknad på veksel som syner kva han er betaling for

ultimo

adverb

Opphav

latin av ultimus ‘sist’

Tyding og bruk

  1. i siste tredjedelen av (ein månad); forkorta ult.;
    x; jamfør primo (3 og medio
    Døme
    • brevet vart sendt ultimo mai
  2. om forfallstid på veksel: på siste (kvar)dagen i månaden

tratte

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk tratta (cambiale) ‘trekt (veksel)'

Tyding og bruk

veksel som er trekt på ein annan;
trassert veksel

trassere

trassera

verb

Opphav

frå italiensk; samanheng med trassere

Tyding og bruk

ferde, skrive ut eller dra ein veksel på ein annan;
i perfektum partisipp:
Døme
  • trassert veksel

trassent

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk presens partisipp; sjå trassere

Tyding og bruk

person som ferdar ut ein veksel på ein annan;
vekselutskrivar

trassat

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk perfektum partisipp; sjå trassere

Tyding og bruk

person som ein veksel er utferda på;
vekselbetalar

transportere

transportera

verb

Opphav

av latin trans- og portare ‘bere, bringe’; jamfør trans-

Tyding og bruk

  1. føre (med seg), flytte, sende last (frakt, varer) frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • godset vart transportert med jernbane
  2. føre over ein sum frå den eine sida i ein rekneskap til den andre
  3. føre over verdipapir (sjekk, veksel eller liknande);

transport

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin av, latin transportare; sjå transportere

Tyding og bruk

  1. det å transportere
    Døme
    • fangetransport;
    • varetransport;
    • transport av dyr;
    • transport av ein sum i ein rekneskap, av ein veksel
  2. noko som blir transportert;
    Døme
    • transporten vart skadd undervegs
  3. i bokføring: sum som blir transportert;
  4. overføring av verdipapir