Artikkelside

Nynorskordboka

aksept

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein akseptakseptenakseptarakseptane

Uttale

aksepˊt

Opphav

av latin acceptum, perfektum partisipp av accipere ‘ta imot; godkjenne’

Tyding og bruk

  1. godtaking (av tilbod, forslag, tilstand eller liknande)
    Døme
    • gje sin aksept;
    • få aksept for forslaget
  2. påskrift på veksel (1) som bind påskrivaren til å betale på forfallsdagen
    Døme
    • nekte aksept
  3. akseptert veksel (1)