Nynorskordboka
aksept
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein aksept | aksepten | akseptar | akseptane |
Uttale
aksepˊtOpphav
av latin acceptum, perfektum partisipp av accipere ‘ta imot; godkjenne’Tyding og bruk
- godtaking (av tilbod, forslag, tilstand eller liknande)
Døme
- gje sin aksept;
- få aksept for forslaget
- påskrift på veksel (1) som bind påskrivaren til å betale på forfallsdagen
Døme
- nekte aksept
- akseptert veksel (1)