Bokmålsordboka
utstede
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å utstede | utsteder | utstedte | har utstedt | utsted! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
utstedt + substantiv | utstedt + substantiv | den/det utstedte + substantiv | utstedte + substantiv | utstedende |
Opphav
fra lavtysk av samme opprinnelse som II ste(de)Betydning og bruk
skrive ut på juridisk korrekt vis
Eksempel
- utstede en attest, en veksel