Bokmålsordboka
tratte
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tratte | tratten | tratter | trattene |
Opphav
italiensk tratta (cambiale) ‘trukket (veksel)'Betydning og bruk
trassert veksel, veksel som er trukket på en annen