Bokmålsordboka
solaveksel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en solaveksel | solavekselen | solaveksler | solavekslene |
Opphav
gjennom tysk, fra italiensk sola (di cambio); av solo (2Betydning og bruk
veksel som bare er utstedt i ett eksemplar