Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
68 treff
Bokmålsordboka
28
oppslagsord
farkost
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
farkostr
Betydning og bruk
transportmiddel, særlig til sjøs
;
fartøy
Eksempel
en skrøpelig
farkost
Artikkelside
ekspress
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kortform av
ekspressbuss
,
ekspressbåt
og
ekspresstog
;
transportmiddel som går raskt eller direkte
Eksempel
reise med
ekspressen
;
de kommer med ekspressen klokka 18
Artikkelside
dublere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
doubler
‘fordoble’
Betydning og bruk
det å
doble
(1)
,
fordoble
(1)
Eksempel
departementet er innstilt på å dublere et visst antall fengselsplasser
la to skuespillere skifte på samme rolle
;
alternere i en rolle
Eksempel
danserne dublerte rollefigurene
sette opp to samtidige avganger for et rutegående transportmiddel
Eksempel
fjerntogene ble dublert i vinterferien
fyre av begge geværløpene raskt etter hverandre uten å forandre anlegg
overtrekke et metall med et lag finere metall
;
lage en
duble
(1)
i biljard: støte motstanderens kule mot vantet slik at den kommer tilbake i motsatt retning
Artikkelside
båttur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tur
(
1
I
, 2)
der en bruker
båt
som transportmiddel
Eksempel
dra på
båttur
på fjorden
Artikkelside
bilisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
bilisˊme
Opphav
av
bil
Betydning og bruk
allmenn bruk av bil som transportmiddel
Eksempel
ny motorvei vil føre til økt bilisme
Artikkelside
belte
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
belti
;
av
latin
balteus, balteum
‘sverdreim’
Betydning og bruk
reim av tøy, lær
eller
metall
;
livreim
Eksempel
et
belte
om livet
bånd med festeanordning til å sikre passasjerer i transportmiddel
;
jamfør
bilbelte
,
setebelte
og
sikkerhetsbelte
midtre, smal del av menneskekroppen
;
beltested
beltelignende del av et område
eller
en overflate
Eksempel
et
belte
av snø
;
et
belte
av barskog
klimasone
Eksempel
det varme beltet
i matematikk
: del av kuleflate som avgrenses av to parallelle plan
bånd (av gummi-
eller
stålledd) som ulike typer kjøretøy går på
;
larveføtter
i orientalsk kampsport: tegn på dyktighetsnivå
Eksempel
ha blått belte i judo
Faste uttrykk
ha svart belte i
ha nådd et høyt nivå i (en viss kampsport)
i overført betydning
,
ironisk
: være spesielt flink til
han har svart belte i shopping
slag under beltet
i boksing: ulovlig slag mot punkt under midjen
i overført betydning
: utillatelig angrepsmetode
Artikkelside
befrakte
verb
Vis bøyning
Uttale
befrakˊte
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
leie (en del av) et skip eller annet transportmiddel for transport av gods
eller
personer
Artikkelside
arbeidshest
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hest brukt til
arbeid
i overført betydning: robust transportmiddel eller maskin med stor nytteverdi
Eksempel
snøskuteren er en nyttig arbeidshest
i overført betydning: menneske som arbeider hardt og trofast
Artikkelside
Nynorskordboka
40
oppslagsord
hive
hiva
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
heave
,
tyding
4
lydord
;
same opphav som
hevje
og
heve
Tyding og bruk
lyfte, heve, hale (med vinsj, kran, tau
og liknande
)
Døme
hive anker
;
hive opp ein båt
om båt:
slingre
(2)
,
rulle
(
2
II
, 3)
kaste
(
3
III
, 2)
,
slengje
Døme
hive noko ut gjennom glaset
;
hive seg ut i noko
kaste i søpla
;
kassere
(
2
II
, 1)
Døme
hive mat
puste
(1)
med sterke, høyrande andedrag
brukt som adjektiv
hivande pust
;
hivande bryst
Faste uttrykk
hive etter pusten/vêret
dra pusten kort og tungt, supe etter luft
hive på seg
kle raskt og uvyrde på seg
han heiv på seg frakken
hive seg på
stige på transportmiddel
hive seg på sykkelen
ta del i trend
hive seg på bølgja med elbilar
hive seg rundt
gå i gang, få opp farten
Artikkelside
handbagasje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lett reisegods som kan takast med i passasjerdelen på eit transportmiddel
Artikkelside
belegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
belegˊg
Opphav
av
beleggje
Tyding og bruk
lag som dekkjer noko
Døme
belegg på tennene
;
eit belegg av bakteriar
;
leggje nytt belegg på taket
samla mengd menneske som tek opp plassane på overnattingsstader, i større lokale eller om bord i transportmiddel
Døme
hotellet har fullt belegg
;
Hurtigruta slit med for lågt belegg utanom høgsesongen
kjensgjerning som stadfestar ein teori, påstand eller spådom
Døme
det finst ikkje belegg for at dette tiltaket har nokon effekt
døme som tener til prov, til dømes på at ei viss språkform finst
Døme
det eldste belegget på eit ord
;
det første belegget for ordet ‘jordmor’
Artikkelside
crew
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
kru
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
gruppe
,
mannskap
(
2
II
, 1)
på
fartøy
eller
transportmiddel
(skip, fly, tog)
Døme
kapteinen sitt crew
gruppe,
lag
(6)
som er sett saman for eit bestemt føremål
eller
arrangement (teater, musikk, dans o.l.)
Døme
crewet stemte instrumenta før konserten
Artikkelside
tagge
3
III
tagga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
i edb: merkje dataelement med taggar (jf
II tagg 1
)
lage merke, signaturar, illustrasjonar med spraymåling på vegger,
offentleg
transportmiddel
og liknande
Døme
dei hadde tagga full ein heil vegg
dekt ein vegg med taggar (jf
II tagg 2)
Artikkelside
økonomiklasse
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
billig klasse på transportmiddel
Artikkelside
universalkort
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(månads)kort som gjeld for alle rutegåande transportmiddel innanfor eit område
Artikkelside
studentmoderasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reduksjon i billettprisen for studentar på offentlege transportmiddel, teater
og liknande
Artikkelside
rute
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
rupta
(
via
) ‘rydda (veg)'
Tyding og bruk
fastsett veg (som person
eller
transportmiddel skal følgje til visse tider)
Døme
togrute
;
leggje opp ruta for ferieturen
;
SAS flyg ruta Oslo–New York
;
gå i fast rute
;
vere i rute
el.
halde ruta
–
kome til fastsett tid; ha gjort unna (arbeid) i rett tid
skriftleg oversyn over tidene i ei
rute
(
2
II
, 1)
Artikkelside
rutegåande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som går i fast rute
Døme
rutegåande transportmiddel
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100