Bokmålsordboka
doble
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å doble | dobler | dobla | har dobla | dobl!doble! |
| doblet | har doblet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dobla + substantiv | dobla + substantiv | den/det dobla + substantiv | dobla + substantiv | doblende |
| doblet + substantiv | doblet + substantiv | den/det doblede + substantiv | doblede + substantiv | |
| den/det doblete + substantiv | doblete + substantiv | |||
Opphav
av dobbeltBetydning og bruk
- gjøre dobbelt så stor eller tallrik;fordoble
Eksempel
- formuen hennes er mer enn doblet
- i kortspill: fordoble motspillers melding eller innsats
Eksempel
- doble en melding
- brukt som etterledd i sammensetninger: øke så mange ganger som førsteleddet viser
- i ord som
- femdoble
- mangedoble