Bokmålsordboka
befrakte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å befrakte | befrakter | befrakta | har befrakta | befrakt! |
| befraktet | har befraktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| befrakta + substantiv | befrakta + substantiv | den/det befrakta + substantiv | befrakta + substantiv | befraktende |
| befraktet + substantiv | befraktet + substantiv | den/det befraktede + substantiv | befraktede + substantiv | |
| den/det befraktete + substantiv | befraktete + substantiv | |||
Uttale
befrakˊteOpphav
fra tyskBetydning og bruk
leie (en del av) et skip eller annet transportmiddel for transport av gods eller personer