Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
206 treff
Bokmålsordboka
101
oppslagsord
madrasa
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
madraˊsa
Opphav
fra
arabisk
Betydning og bruk
høyskole eller universitet for islamske studier
Eksempel
de lærte seg arabisk under koranstudiene ved en madrasa
Artikkelside
magefølelse
,
mavefølelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
intuitiv følelse
Eksempel
magefølelsen
sa meg at resultatet kom til å bli bra
Artikkelside
nakke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hnakki
Betydning og bruk
baksiden av halsen
Eksempel
være stiv i nakken og skuldrene
;
kile noen i
nakken
som etterledd i ord som
tyrenakke
øverste del av ryggen
Eksempel
de gikk med bøyd nakke og sa ingenting
;
ta skiene på
nakken
bakre del av noe som minner om en
nakke
(1)
, for eksempel bakre del på kniv-
eller
økseblad
bergknatt
Faste uttrykk
få noen på nakken
få noen etter seg
;
få med noen å gjøre
hun har fått politiet på nakken
ha øyne i nakken
være svært påpasselig
kaste med nakken
være overlegen
knekke nakken
ta på seg mer enn en greier
sette seg mål som andre har knekt nakken på
ta beina på nakken
skynde seg, flykte av sted
ta seg selv i nakken
ta seg sammen
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
bedre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Betydning og bruk
av høy kvalitet
;
bra, fin, utmerket
;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
en
god
kniv
;
et godt fotografi
;
gode veier
;
se en
god
film
;
få
godt
vær
;
gjøre en god handel
;
ha
god
helse
;
et
godt
spørsmål
;
ha
gode
intensjoner
;
det var gode tider
;
få gode nyheter
;
et godt tegn
;
i
gode
, gamle dager
brukt som
adverb
godt
gjort!
gjøre så
godt
en kan
;
komme
godt
overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
en
god
lærer
;
en god snekker
;
være
god
i tysk og matematikk
;
hun var god på ski
;
han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Eksempel
hun er fortsatt ikke god i magen
;
bli god i ryggen igjen
som gir velvære
;
som en nyter
;
velsmakende, velluktende
;
behagelig
Eksempel
spise
god
mat
;
drikke godt øl
;
sitte i en god sofa
brukt som
adverb
maten smaker godt
;
sitter du
godt
?
ha det godt
;
leve
godt
stor, romslig
;
rikelig
;
drøy
(4)
Eksempel
ha
god
plass
;
ha god råd
;
ha god tid
;
holde god fart
;
ha
god
hjelp av noen
;
hytta ligger en god mil fra veien
brukt som
adverb
: i høy grad
Eksempel
da han hørte det, ble han
godt
forbannet
enkel,
lett
(2)
,
grei
(1)
Eksempel
det er ikke så
godt
å vite
;
han er ikke så
god
å tukte
fullverdig
,
fullgod
;
berettiget
Eksempel
ha
godt
håp om noe
;
ha gode grunner for noe
;
være i sin
gode
rett
gjev
,
respektabel
Eksempel
være av
god
familie
;
gode
borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper
;
som vil eller gjør det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
et
godt
menneske
;
være
god
mot noen
;
være snill og
god
;
hun har mange
gode
sider
;
gode
gjerninger
;
ha et
godt
hjerte
brukt som
adverb
tro for
godt
om noen
brukt
som substantiv
gjøre det gode
;
vite forskjellen på
godt
og ondt
brukt i utrop
Eksempel
gode
Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
3
III
, 6)
;
gjerne
(3)
Eksempel
det vet du
godt
;
det kan godt hende
;
du kan
godt
være med
;
det går
godt
an
brukt i hilsen eller ønske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgen
og
god natt
Eksempel
godt
nyttår!
god
jul!
Faste uttrykk
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående
;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode
;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe
;
ha noe å si
hva sier han til
godt
?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat
eller lignende
vær så
god
å gå til bords
;
jeg har en gave til deg. Vær så god
brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
vi måtte vær så
god
gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
likefram
,
likefrem
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
enkel,
direkte
(1)
Eksempel
et likeframt spørsmål
;
en enkel og likefram fortelling
naturlig, liketil, åpen
Eksempel
de er åpne og
likeframme
brukt som
adverb
: ganske enkelt, rett og slett
;
uten omsvøp
;
jamfør
like fram
(2)
Eksempel
han er
likefram
en kjeltring
;
dette er
likefram
umulig
;
jeg er lettet nå, sa hun likefram
Artikkelside
klukk
3
III
interjeksjon
Opphav
lydord
Betydning og bruk
lydord for å beskrive klukkende lyd
Eksempel
høna sier
klukk
,
klukk
;
bekken sa klukk
Artikkelside
kliss klass
Betydning og bruk
brukt for å betegne gjentatt klissete lyd
;
Se:
kliss
Eksempel
kliss klass, sa det da vi vasset gjennom myra
Artikkelside
kliss
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
klisse
Betydning og bruk
seig, klissete masse
Eksempel
sirup er noe
kliss
sentimental, søtlaten uttrykksmåte, framferd
eller lignende
Eksempel
romanen kan karakteriseres som sentimentalt
kliss
Faste uttrykk
kliss klass
brukt for å betegne gjentatt klissete lyd
kliss klass, sa det da vi vasset gjennom myra
Artikkelside
at
1
I
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
,
trolig
av
þat
‘det’
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som gir en indirekte framstilling tilsvarende en fortellende hovedsetning
Eksempel
hun sier at det snør
;
mange mener at levestandarden er høy nok
;
presidenten sa at alle måtte gjøre sitt for landet
;
han beklager seg over at prisene er så høye
innleder en beskrivelse eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Eksempel
det at hun kom for sent, var veldig irriterende
;
det faktum at de avdekket en systemsvikt, var svært graverende
;
politikken var basert på premisset at oljeprisen bare skulle øke
innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i
oversetningen
Eksempel
det er trist at hun ikke kan komme i morgen
;
det viste seg at løven hadde rømt
innleder en sammenligningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
Eksempel
laget er ikke bedre enn at vi kan slå dem
;
det er bedre at folk sykler, enn at de kjører bil
;
de oppfattet det som at forelesningen var slutt
innleder en leddsetning som uttrykker følge
;
så
(
4
IV
, 2)
Eksempel
hun ble så glad at hun danset
;
det gikk så fort at det kilte i magen
;
de ble så forsinket at de ikke nådde flyet
innleder en leddsetning som uttrykker følge, måte, hensikt eller årsak, ofte sammen med en annen subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
forutsatt at
,
slik at
,
sånn at
og
uten at
Eksempel
jeg er så glad at du kom
brukt i utrop
Eksempel
at du tør!
at de kunne være så dumme!
at du ikke har fortalt oss dette før!
de er så fine, at!
Artikkelside
klask
2
II
interjeksjon
Opphav
av
klaske
;
lydord
Betydning og bruk
ord brukt for å gjengi lyd av tungt fall eller sammenstøt
Eksempel
han falt så det sa
klask
Artikkelside
Nynorskordboka
105
oppslagsord
oppfatte
oppfatta
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
, opphavleg ‘gripe om og ta opp’
Tyding og bruk
registrere med sansane
;
høyre
Døme
han talte så lågt at eg ikkje oppfatta kva han sa
forstå, skjøne
Døme
vi oppfattar ikkje tanken bak framlegget
tolke, tyde
Døme
boka blir oppfatta på mange måtar
Artikkelside
magekjensle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
intuitiv kjensle
;
magefølelse
Døme
magekjensla sa meg at dette kom til å gå bra
Artikkelside
ord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
orð
;
samanheng
med
latin
verbum
Tyding og bruk
eining av språklydar
eller
bokstavar som har ei tyding
Døme
setninga ‘eg har lese den boka’ består av fem ord
;
'framsteg' er eit samansett ord
;
det svenske ordet ‘flicka’
;
ikkje skjøne eit ord
;
ein mann av få ord
;
ho sa ikkje ordet
tekst
(
1
I
, 7)
Døme
setje ord til ein melodi
ordtøke
,
fyndord
Døme
det er eit ord som seier at den svelt ikkje som tjukt bit
seiemåte
,
talemåte
,
uttrykk
,
utsegn
Døme
det var eit sant ord
;
det skrivne ordet
;
Guds ord
;
eit ord i rett tid
;
eg gjer hennar ord til mine
som etterledd i ord som
skriftord
bibelord
tale, innlegg (i eit ordskifte
og liknande
)
Døme
be om ordet
;
få ordet
;
ta ordet
gjetord
(1)
;
omtale
(
1
I
, 2)
;
rykte
(2)
Døme
ha ord på seg for å vere bråsint
;
ha godt ord på seg
lovnad
,
tilsegn
Døme
gje ordet sitt på noko
;
tru nokon på ordet deira
;
bryte ordet sitt
;
dei står ved ordet sitt i denne saka
Faste uttrykk
det siste ordet
synspunktet som blir avgjerande i ei sak
;
konklusjonen
domaren har det siste ordet
;
styret fekk det siste ordet i desse sakene
;
det siste ordet er enno ikkje sagt i denne saka
for eit godt ord
utan særleg grunn
;
lett
ho legg seg sjuk for eit godt ord
før ein veit ordet av det
før ein får tenkt seg om
før ho visste ordet av det, var ho på jobbintervju
føre ordet
vere den som taler og tek avgjerdene
gå troll i ord
bli til røynd
så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
ha eit ord med i laget
vere med og avgjere
ikkje få ord for seg
ikkje få sagt det ein vil
kome til orde
få høve til å seie noko
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
ord for ord
nøyaktig, ordrett
gje att ord for ord
ordet er fritt
kven som helst kan uttale seg
pauli ord
(med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord
;
trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
som ordet går
etter det folk seier
ta på ordet
ta det nokon seier bokstavleg
;
utnytte det nokon (tankelaust) tilbyr
vege orda sine på gullvekt
uttale seg svært varsamt
vege orda sine
tenkje seg godt om før ein seier noko
Artikkelside
pauli ord
Tyding og bruk
(med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
;
Sjå:
ord
Døme
ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord
;
trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
Artikkelside
mjau
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Tyding og bruk
brukt for å gje att lyd frå katt
Døme
mjau, sa katten
Artikkelside
leggje seg langflat
Tyding og bruk
ta på seg skulda for noko
;
Sjå:
langflat
Døme
leiaren la seg langflat og sa seg lei for rotet
Artikkelside
langflat
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utstrekt med nesten vassrett kropp
Døme
liggje langflat på magen og sole seg
;
dei sprang så fort at dei låg langflate i målområdet
;
publikum låg langflate og lo så tårene trilla
Faste uttrykk
leggje seg langflat
ta på seg skulda for noko
leiaren la seg langflat og sa seg lei for rotet
Artikkelside
meir
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mykje
(
1
I)
;
jamfør
mest
Tyding og bruk
i større mengd, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Døme
kjøpe meir mat
;
ha meir pengar
;
gjere meir skade enn gagn
;
han har vel ikkje meir vit
;
det er ikkje meir å seie om den saka
;
streve meir enn før
;
gjere meir for å hjelpe
;
dei sa ikkje meir
;
ho har fått meir enn nok av det arbeidet
ut over ei viss grense i tid
;
lenger
(2)
Døme
han bur ikkje der meir
;
eg vil ikkje fare dit meir
brukt til å lage
komparativ
(
1
I)
Døme
meir fillete
;
meir gammaldags
;
han har vorte meir passiv i det siste
Faste uttrykk
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
meir eller mindre
i varierande grad
;
nokså
meir eller mindre tilfeldig
meir og meir
som finst i stadig aukande mengd eller grad
bli meir og meir elendig
og meir
og anna
staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
så mykje meir som
særleg fordi
Artikkelside
korrespondere
korrespondera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
frå
mellomalderlatin
correspondere
,
av
latin
con-
og
respondere
‘svare’
;
jamfør
ko-
Tyding og bruk
brevveksle
Døme
dei korresponderte med folk frå heile landet
om samferdselsmiddel: gå slik at rutetidene høver saman
Døme
bussen korresponderer med ferja
svare til kvarandre
;
samsvare
Døme
dette korresponderer dårleg med det du sa i går
Faste uttrykk
korresponderande medlem
medlem utan fulle rettar
Artikkelside
nøff
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Tyding og bruk
brukt for å herme etter grynt frå gris
Døme
nøff, nøff, sa grisen
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100