Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

hai

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk haai, lånt fra nordisk; samme opprinnelse som hå (2

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for bruskfisker med gjeller på siden av hodet og med munnen (oftest) på undersiden, omfatter flere underordener
    Eksempel
    • håbrann er en hai
  2. grisk, hensynsløs person
    Eksempel
    • noen haier som prøver å tjene penger
Artikkelside

genbank

substantiv hankjønn

Opphav

av gen og bank (2

Betydning og bruk

lagringssted for arvestoff, for eksempel av husdyrtyper eller frukttreslag
Eksempel
  • det er opprettet en nordisk genbank for hagebruksvekster
Artikkelside

bachelorgrad

substantiv hankjønn

Opphav

av bachelor

Betydning og bruk

lavere akademisk grad (1, 2) ved universiteter og høgskoler
Eksempel
  • bachelorgrad i nordisk
Artikkelside

øre 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt eyrir, flertall aurar; fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Betydning og bruk

  1. skandinavisk mynt(enhet), = ¹⁄₁₀₀ krone
    Eksempel
    • det er ikke verdt to, fem øre – ingenting;
    • ikke en eller et øre – ingenting;
    • en krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25 g, verdt ⅛ mark
  3. om eldre forhold, i landskyldregningen: jordegodsenhet som gav 1 bismerpund smør (eller tilsvarende verdi i andre vareslag) i årlig leie

Faste uttrykk

  • på øret
    (stemme) nøyaktig
Artikkelside

whiskers

substantiv hankjønn

Uttale

viskers

Opphav

engelsk av whisk ‘halmbunt, visk’, som er lånt fra nordisk; jamfør visk (1

Betydning og bruk

Artikkelside

væring

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt væringi, væringr, av vár ‘troskapsløfte’

Betydning og bruk

nordisk kriger som i vikingtiden tok seg tjeneste i Russland eller hos keiseren i Konstantinopel
Eksempel
  • mange av væringene var svensker
Artikkelside

ving 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk wing, opphavlig lånt fra nordisk; samme opprinnelse som vinge (1

Betydning og bruk

  1. i fotball og lignende: ytreløper
    Eksempel
    • spille ving;
    • høyre ving
  2. del av banen nærmest sidelinjene
    Eksempel
    • spille på vingene
  3. enhet (på seks fly) i en skvadron
Artikkelside

viking 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víkingr, trolig ‘mann fra Vika’; se viksk

Betydning og bruk

  1. nordisk sjøkriger, sjørøver og handelsmann i vikingtiden
    Eksempel
    • vikingene herjet både i vesterveg og i austerveg
  2. i overført betydning: hardfør person
    Eksempel
    • han er en viking som bader i sjøen året rundt
Artikkelside

vennskapskommune

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i Norden: kommune i et annet nordisk land som en kommune (etter avtale) har vennskapelig forbindelse med;
jamfør vennskapsby
Artikkelside

urnordisk

adjektiv

Opphav

av ur-

Betydning og bruk

  1. ekte, opprinnelig nordisk
    Eksempel
    • i urnordisk tid
  2. som hører til det fellesnordiske språket som de nåværende nordiske språk har utviklet seg fra
    Eksempel
    • urnordisk språk;
    • urnordiske runeinnskrifter
    • som substantiv:
      • studere urnordisk
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

hai

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk haai, lånt frå nordisk; same opphav som hå (2

Tyding og bruk

  1. samnemning for bruskfiskar med gjeller på sida av hovudet og med munnen (oftast) på undersida, omfattar fleire underordenar
    Døme
    • håkjerring er ein hai
  2. omsynslaus og pengegrisk person
    Døme
    • kyniske haiar tek heile fortenesta
Artikkelside

stilretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

retning, tendens i stil (2)
Døme
  • nordisk stil frå 1950-talet kom på moten att
Artikkelside

øre 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt eyrir, fleirtal aurar; av latin aureus ‘gullmynt’ av aurum ‘gull’

Tyding og bruk

  1. skandinavisk mynteining verd ¹⁄₁₀₀ krone
    Døme
    • det kosta ei krone og femti øre;
    • siste øra(ne) gjekk til ein kopp kaffi;
    • ikkje ein (eit) øre – ikkje noko, ingenting;
    • han åtte ikkje ein (eit) øre;
    • han stod der utan ein (eit) øre – heilt pengelens;
    • det er ikkje verdt fem øre – ikkje nokon ting
  2. før: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25 gram, verd ⅛ mark
  3. før: jordegodseining i landskyldrekninga som gav eitt bismarpund smør (eller tilsvarande verdi i andre vareslag) i årleg leige

Faste uttrykk

  • på øren el. øret
    i uttrykk
    nøyaktig
    • det stemmer på øren (øret)
Artikkelside

whiskers

substantiv hankjønn

Uttale

visˊkers

Opphav

engelsk av whisk ‘børste, feie’, som er lån frå nordisk; jamfør visk (1

Tyding og bruk

Artikkelside

væring

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt væringi, væringr av várar f fleirtal ‘truskapslovnad’

Tyding og bruk

nordisk krigar som i vikingtida tok seg teneste i Russland eller hos keisaren i Konstantinopel
Døme
  • mange av væringane var svenskar
Artikkelside

ving

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk wing opphavleg lånt frå nordisk; same opphav som veng

Tyding og bruk

  1. særleg før i fotball: spiss (1, 2) med posisjon på ving (2)
    Døme
    • høgreving;
    • venstreving;
    • spele ving
  2. del av, posisjon på bana nærmast sidelinja
    Døme
    • spele på vingane
  3. eining (på seks fly) i ein skvadron
Artikkelside

viking 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víkingr, sjå viksk; truleg ‘mann frå Vika’

Tyding og bruk

  1. nordisk sjøkrigar, sjørøvar og handelsmann frå vikingtida
    • vikingane herja både i vesterveg og austerveg
  2. i overført tyding: hardhaus
    • vere den siste vikingen
Artikkelside

vennskapskommune, venskapskommune

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i Norden: kommune i eit anna nordisk land som ein kommune (etter avtale) har venskapleg samband med;
jamfør vennskapsby
Artikkelside

urnordisk 2

adjektiv

Tyding og bruk

eldste sams nordisk;
som gjeld urnordisk (1
Døme
  • i urnordisk tid;
  • urnordisk språk;
  • urnordiske runeinnskrifter
Artikkelside

urnordisk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sams nordisk språkform (som dei noverande nordiske språka har utvikla seg frå), kjend frå runeinnskrifter med den eldre runerekkja og rekna til tida 100–500 eKr.
Døme
  • ordet finst i urnordisk
Artikkelside
Side 3 av 5