Nynorskordboka
væring
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein væring | væringen | væringar | væringane |
Opphav
norrønt væringi, væringr av várar f fleirtal ‘truskapslovnad’Tyding og bruk
nordisk krigar som i vikingtida tok seg teneste i Russland eller hos keisaren i Konstantinopel
Døme
- mange av væringane var svenskar